Det utfordrende tverrseksjonelle samarbeidet: Nødetatene i Tromsø kommune

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan samhandling mellom politiet, brann- og redningsvesenet og ambulansetjenesten i Tromsø kommune påvirker organisasjons-læringsprosessen på tvers. Oppgaven kartlegger hvilke læringsarenaer og samhandlingsformer som preger samarbeide, hvordan læringsprosessene fungerer, og hvilke forhold som påvirker disse.

Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med intervjuer av åtte nøkkelpersonell, samt dokumentanalyse av relevante veiledere og stortingsmeldinger. Det teoretisk rammeverket omfatter krisehåndteringssyklusen, organisatorisk og interorganisatorisk læring, forhold som påvirker læring, læringsprosesser og organisatorisk resiliens.

Formelle, ikke-formelle og uformelle læringsarenaer benyttes for å kategorisere hvor nødetatene lærer. De formelle arenaene inkluderer øvelser, planlegging og evalueringer, som gir en strukturert ramme for felles læring. Blant de ikke-formelle arenaene utmerker det ukentlige OLF-møtet seg som en viktig møteplass for erfaringsdeling og relasjonsbygging mellom etatene. Uformelle læringsarenaer går tett i tett med ikke-formelle arenaer, hvor sosiale sammenkomster også gir rom for faglige diskusjoner. Dette er også en arena som oppstår gjennom reelle hendelser og legger grunnlaget for samhandling i praksis.

Læringsprosessen i nødetatene omfatter både erfaringsbasert læring, samt enkel- og dobbelkretslæring. Studien finner at enkeltkretslæring, altså justering av atferd uten å utfordre underliggende antakelser, er mest utbredt. Dobbelkretslæring, som innebærer refleksjon over og endring av grunnleggende rutiner og normer, skjer sjeldnere grunnet blant annet hierarkiske strukturer, kulturelle barrierer og mangel på felles oppfølgingssystemer.

Studien konkluderer med at samhandling mellom nødetatene gir betydelige muligheter for læring, men at potensialet ofte ikke realiseres fullt ut. For å styrke organisasjonslæringen på tvers anbefales det å etablere mer systematiske mekanismer for erfaringsdeling, bedre strukturer for implementering av læringspunkter og mer realistiske øvelser. Funnene gir også grunnlag for videre forskning på hvordan organisatoriske og relasjonelle forhold kan fremme dypere læringsprosesser i tverretatlig samarbeid.