Kritisk literacy i et læreverk

Abstract

Studiens utgangspunkt er hvilket potensial oppgaver og læreboktekst i det digitale læreverket Kontekst 8–10 har til å stimulere til utvikling av kritisk literacy. Med utgangspunkt i Janks’ (2010) modell for kritisk literacy har jeg gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av læreverket. Målet med analysen er å se hvordan de fire dimensjonene makt, tilgang, mangfold og design er tematisert i lærebokteksten og oppgavene.

Studiens hovedfunn er at dimensjonen makt er mest representert i oppgavene, og dimensjonen tematiseres gjennomgående lærebokteksten. Dimensjonen makt handler om analyse av tekst, med fokus på avsender, hvordan budskap og informasjon kan utelates fra tekster og om hvordan egen og andres forståelse påvirker møtet med tekst. Dimensjonen tilgang handler om å tilegne seg verktøy for å skape egen tekst for å kritisere og utfordre normene, reglene og diskursene som påvirker hverdagen. Denne dimensjonen tematiseres også ofte i læreverket, med fokus på ulike syn på sjanger, mottakerbevissthet og hvordan språket endrer seg etter kontekst. Dimensjonen mangfold er den minst tematiserte og handler om hvordan språk kan virke splittende og samlende, og om hvordan gruppebetegnelser kan virke fremmedgjørende. Det virker også som om læreverket balanserer mellom å være samlende og å understreke mangfoldet. Dimensjonen design er bare benyttet til å analysere oppgavene i læreverket og disse handler om å øve på å skape tekster som skal argumentere, påvirke og utfordre.

Studiens konklusjon er at Kontekst 8–10 i hovedsak har et godt potensial for at elever kan utvikle kritisk literacy. Tidligere forskning viser at norske elever har utfordringer knyttet til å lese tekster kritisk. Samtidig som læreverket i hovedsak møter norske elevers utfordringer med å lese kritisk, på en god måte, kan det kritiske perspektivet på hvordan ulikheter skapes av samfunnet tydeliggjøres i tematiseringen av mangfoldsdimensjonen. I analyse av tekst fremmer læreverket et ideal om objektivitet i tekster. Dette er kanskje ikke hensiktsmessig da det kan føre til at elevene får en oppfattelse av at faktabaserte tekster ikke trengs å leses kritisk.