Kompetanseheving innen ervervet hjerneskade

Abstract

Sammendrag

Problemstilling:

Ervervet hjerneskade (EHS) anses som den vanligste årsaken til funksjonsnedsettelse blant barn og unge i dag (Mira et al, 1992, sitert i Walker & Wicks, 2018, s. 3). Ved en traumatisk eller ikke-traumatisk hjerneskade kan eleven oppleve ulike og diffuse symptomer i etterkant av skaden. Forskere utrykker en bekymring for at symptomene ikke tas på alvor av lærere, slik de bør (Walker & Wicks, 2018, s. 152). Det er derfor viktig at de som arbeider i skolen i dag har kunnskap om EHS og hvilken betydning det kan ha for barn og unge i deres skolehverdag. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet skal Statped som spesialpedagogisk støttetjeneste bidra med rådgivning og veiledning til hjelp for ansatte i skolen. Gjennom et samarbeid med Statped skal de ansatte i skolen kunne få økt kunnskap og tettet egne kompetansehull (Kunnskapsdepartementet, 2024). I dette prosjektet har jeg derfor valgt å vektlegge samarbeidet mellom Statped og de ansatte i skolen, når det gjelder kompetanseheving innen EHS.

I dette masterprosjektet har jeg undersøkt problemstillingen:

Hvordan samarbeider Statped og ansatte i skolen om kompetanseheving innen EHS?

Teori:

Teoretiske perspektiver som har blitt benyttet for å belyse problemstillingen er Lipskys (2010) teori om «bakkebyråkratene». Denne teorien legger vekt på hvordan lærerens arbeidsoppgaver må ses i sammenheng med begrensninger i form av tilgjengelig tid og ressurser. Med utgangspunkt i disse begrensningene viser Lipskys (2010) til hvordan «bakkebyråkrater» er i en posisjon hvor de er nødt til å benytte skjønnsmessige vurderinger i sin arbeidshverdag. Dette i lys av hvordan arbeidsgrupper, slik som lærere står i frontlinjen for praktisering av arbeidsoppgaver utarbeidet av offentlig politikk.

Stetsenkos (2008) teori om «transformativ activist stance» anses som relevant for kompetanseheving i en organisasjon som skolen. Dette med utgangspunkt i at læring ses som en kollektiv prosess. Denne teorien underbygger også at mennesket ikke bare tilegner seg kunnskap ved hjelp av den «kompetente andre», men også har egne ideer for utvikling og endring i et større perspektiv.

Metode:

Dette prosjektet er en kvalitativ studie. Innsamling av empiri har bestått av et semistrukturert intervju med en rådgiver fra avdelingen for ervervet hjerneskade ved Statped. Videre ble det benyttet gruppeintervju i møte med en lærer og en pedagogisk medarbeider i skolen. Utvalgskriteriene for de ansatte i skolen var at de skulle ha arbeidet med elever med ervervet hjerneskade og vært i et samarbeid med Statped i forbindelse med dette.

For å undersøke problemstillingen har jeg benyttet tematisk analyse. Dette har jeg gjort ved å benytte Braun og Clarkes (2006) stegvise analyseprosess. Etter å ha gjort meg kjent med datamaterialet har jeg kodet og sortert disse inn i 5 tematiske overkategorier med tilhørende underkategorier. Disse temaene har jeg så knyttet til utvalgte teorier som har bidratt til noen faglige knutepunkter i prosjektet.

Tilnærmingen til prosjektet har vært av abduktiv form. Det vil si en tilnærming hvor man beveger seg vekselsvis mellom empiri og teori (Thagaard, 2018, s. 184). En abduktiv tilnærming og tematisk analysemetode samsvarer med en hermeneutisk tankegang, som innebærer å bevege seg mellom deler og helhet (Gadamer, 2010). Som en del av forskningsprosessen har et hermeneutisk vitenskapelig ståsted engasjert i bevissthet rundt egne fordommer og forforståelse i møte med tematikken og informantenes ytringer.

Resultater:

Resultatene i dette prosjektet indikerer at digitalisering av Statpeds tjenester og fokus på effektivisering i utdanningssektoren kan få konsekvenser for samarbeidet. Et annet funn peker mot at dårlig økonomi i skolen legger begrensinger slik at de ansatte ikke får deltatt på kurs. Noe som tilsynelatende er en begrensning i deres arbeid innen kompetanseheving. Videre viser resultatene at informantene vektlegger tydelig kommunikasjon i samarbeidet. Samtidig viser resultatene at Statped og det pedagogiske personalet har ulike oppfatninger når det gjelder tidspunkt for når anbefalte tiltak bør iverksettes og hvilke tiltak som anses for å være til det beste for eleven.

Summary

Research question:

Acquired brain injury (ABI) is considered the most common cause of disability among children and young people today (Mira et al, 1992, cited in Walker & Wicks, 2018, p. 3). In the event of a traumatic or non-traumatic brain injury, the student may experience various and diffuse symptoms following the injury. Researchers express concerns that the symptoms are not taken seriously by teachers, as they should be (Walker & Wicks, 2018, p. 152). It is therefore important that those who work in schools today have knowledge about ABI and the significance it can have for children and young people in their everyday school life. On behalf of the Ministry of Education, Statped as a special educational support service, will provide advice and guidance to help school employees. Through collaboration with Statped, school employees will be able to increase their knowledge and fill their own competence gaps (Ministry of Education, 2024). In this project, I have therefore chosen to emphasize the collaboration between Statped and school employees when it comes to improving competence within ABI.

In this master's project, I have investigated:

How do Statped and school employees collaborate on improving competence within ABI?

Theory:

Theoretical perspectives that have been used to shed light on the issue are Lipsky's (2010) theory of "Street level bureaucrats". This theory emphasizes how teachers' work tasks must be seen in the context of limitations in terms of available time and resources. Based on these limitations, Lipsky's (2010) shows how "street level bureaucrats" are in a position where they are forced to use discretionary assessments in their everyday work. This is considering how working groups, such as teachers, are on the front line for practicing work tasks prepared by public policy.

Stetsenko's (2008) theory of "transformative activist stance" is considered relevant for competence building in an organization such as a school. This is based on the fact that learning is seen as a collective process. This theory also supports the fact that people do not only acquire knowledge with the help of the "competent other", but also have their own ideas for development and change in a larger perspective.

Method:

This project is a qualitative study. The collection of empirical data has consisted of a semi-structured interview with a counselor from the department for acquired brain injury at Statped. Furthermore, group interviews were used for interviewing a teacher and an educational employee in the school. The selection criteria for the employees in the school were that they should have worked with students with acquired brain injury and have been in collaboration with Statped.

To investigate the problem, I have used thematic analysis. I have done this by using Braun and Clarke's (2006) step-by-step analysis process. After familiarizing myself with the data material, I have coded and sorted these into 5 thematic categories with associated subcategories. I have then linked these themes to selected theories that have contributed to some academic hubs in the project.

The approach to the project has been of an abductive form. That is, an approach where one moves alternately between empirical and theory (Thagaard, 2018, p. 184). An abductive approach and thematic analysis method correspond to a hermeneutic mindset, which involves moving between parts and wholes (Gadamer, 2010). As part of the research process, a hermeneutic scientific standpoint engages in awareness of one's own prejudices and preconceptions in the face of the theme and the informants' statements.

Results:

The results of this project indicate that the digitalization of Statped's services and the focus on efficiency in the education sector may have consequences for the collaboration. Another finding points to the fact that poor finances in the school place restrictions so that employees cannot participate in courses. Which is apparently a limitation in their work in the field of competence development. Furthermore, the results show that the informants emphasize clear communication in the collaboration. At the same time, the results show that Statped and the educational staff have different perceptions regarding the timing of when recommended measures should be implemented and which measures are considered to be in the best interests of the student.