Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWærp, Henning
dc.contributor.authorKarlsen, Silje Solheim
dc.date.accessioned2012-01-11T10:21:30Z
dc.date.available2012-01-11T10:21:30Z
dc.date.issued2012-01-27
dc.description.abstractAvhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger: Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897), men også det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat. Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008). Analysene tar sikte på å avdekke hvordan forestillinger og myter om det arktiske, om polarhelten og polarferder skapes i litteraturen. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing av Rifbjergs roman Nansen og Johansen undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør.en
dc.description.doctoraltypeph.d.en
dc.description.popularabstractAvhandlinga tar for seg ulike litterære representasjoner av Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1893). Med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner omkring sjanger, mytologi, kjønn og selvframstilling undersøker jeg det jeg kaller en megatekst om Fram-ekspedisjonen: flere tekster som har samme ekspedisjon som utgangspunkt og motiv. Først tar jeg for meg dokumentariske ekspedisjonsberetninger. Hovedverket er Nansens offisielle beretning, Fram over Polhavet (1897). Jeg nærleser denne og ser på hvordan Nansen skaper en litterær framstillingsform som er konsentrert rundt heltehistorien. Analysen viser at Nansen etablerte en kompleks diskurs, en mytopoesis som omfatter både det nasjonale og det individuelle. Deretter tar jeg for meg det jeg kaller annenposisjonsberetningene om ekspedisjonen, bøker skrevet av øvrige deltakere: Otto Sverdrups tillegg “Beretning om ”Fram”s drift efter 14. mars 1895”, Hjalmar Johansens Selv-anden paa 86°14´ (1898) og Bernhard Nordahls Framgutterne. Tre aar gjennem skrugar og nat. Beretning om nordpolsfærden (1898). I tillegg inkluderer jeg en såkalt second journey-fortelling, Børge Ouslands bok I Nansens spor (2008). Disse sammenlignende analysene avdekker at annenposisjonsberetningene forholder seg ganske strengt til Nansens etablerte diskurs. Det er spesielt interessant å se at fortellerne her ikke skaper seg selv som hovedperson, men at de reskaper ekspedisjonslederen som helt og hovedperson i sine tekster. Deretter utvides analysefeltet med skjønnlitteratur som omhandler Nansens ekspedisjon: Aase Kristofersens roman Skrugard (1927), Kåre Holts roman Vandringen (1986), tegneserien Fridtjof og Hjalmar (1986) av Tor Bomann-Larsen, Klaus Rifbjergs roman Nansen og Johansen. Et vintereventyr (2002) og Kyrre Andreassens skuespill Polar (2003). Gjennom komparasjon og nærlesing undersøker jeg hvordan fiksjonen skriver seg opp mot og utvider det diskursive feltet som ekspedisjonslitteraturen utgjør. Flere av de skjønnlitterære versjonene fokuserer på faktorer som maskulinitet, heltedåd og relasjoner mellom mennesker under ekstreme forhold, altså langt på vei de samme punkter vi ser at de dokumentariske reisebøkene kretser rundt. Således skriver de seg inn i den samme diskursen om polarekspedisjoner. Et interessant aspekt er imidlertid at flere av verkene ”avslører” at Hjalmar Johansen var ekspedisjonens sterkeste kort og uunnværlige skikkelse – selv om Rifbjergs framstilling av Hjalmar er tvetydig. I tillegg ser vi at – minst – to av de skjønnlitterære verkene tematiserer en homoerotisk forbindelse mellom Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen. Vi kan altså slå fast at det finnes korrigerende stemmer til hyllesten av polarhelter. Det betyr likevel ikke at disse stemmene har skapt en ny diskurs og et nytt bilde av Nansen: de møter stadig motgang i Norge – ikke bare i journalistisk litteraturkritikk og blant polarentusiaster, men også i den stadige strømmen av polarlitteratur som fortsatt kommer ut, og der det er hyllesten, mytologien og heltene som gjelder.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/3796
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3507
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2012 The Author(s)
dc.subject.courseIDDOKTOR-001en
dc.subjectVDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Nordisk litteratur: 042en
dc.subjectVDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Nordic literature: 042en
dc.titleTriumf, lojalitet, avstand. Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893-1896) : og bøker i dens kjølvann.en
dc.typeDoctoral thesisen
dc.typeDoktorgradsavhandlingen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel