Lavere krav til allment evnenivå for befalsskolen – en bjørnetjeneste? En litteraturstudie og tematisk analyse om betydningen av allment evnenivå i militær seleksjon
Forfatter
Rydningen, John AndreSammendrag
Denne masteroppgaven undersøkte betydningen av allment evnenivå (AE) i militær seleksjon, med utgangspunkt i forsvarssjefens beslutning i 2024 om å senke kravet til AE for opptak til befalsskolen. Det var interessant å undersøke om dette kunne påvirke kvaliteten på fremtidige militære ledere siden AE tidligere har vist høy prediktiv validitet for jobbprestasjon.
Problemstillingen som ble belyst var: Hva sier eksisterende litteratur om betydningen av allment evnenivå (AE) i militær seleksjon? For å besvare dette ble det formulert to forskningsspørsmål: (1) hva sier faglitteraturen om AE sin prediksjonsevne for jobbprestasjon i militær kontekst? og (2) hva sier faglitteraturen om andre seleksjonskriterier som kan benyttes i militær kontekst?
Studien benyttet litteraturstudie med tematisk analyse som metode. Det ble gjennomført strukturerte søk i fire databaser (Oria, PsycINFO, Semantic Scholar og Elicit), og totalt 17 relevante artikler og rapporter ble inkludert i det endelige utvalget.
Funnene viste at AE var en gjennomgående positiv prediktor for prestasjon i militær utdanning, trening og operativ tjeneste, særlig i komplekse oppgaver. Samtidig gav ikke AE et komplett bilde, og hadde begrenset prediktiv verdi for praktisk lederatferd, som er viktig ved befalsskolen. Andre faktorer som fysisk kapasitet, motivasjon, personlighetstrekk og vurderinger fra feltøvelser var viktige kriterier for å utfylle AE i militær seleksjon.
Studien viste at en effektiv seleksjonsprosess i Forsvaret bør bygge på en kombinasjon av prediktorer, inkludert kognitive tester, strukturerte intervjuer og vurderingssentre, for å identifisere de best egnede kandidatene. Denne prosessen bør også vekte sine seleksjonskriterier basert på konteksten for seleksjonen, og gjennomføres som en mekanisk beslutning basert på objektive, målbare kriterier.
Konklusjonen var at AE hadde en viktig rolle i militær seleksjon, men at det var avgjørende å supplere denne med andre vurderingsformer for å ivareta kvaliteten i seleksjonen. AE alene gir ikke grunnlag for å selektere de beste kandidatene, og validiteten til AE og andre kriterier vil være avhengig av konteksten.
Nøkkelord: allment evnenivå, militær seleksjon, jobbprestasjon, tematisk analyse, kognitive evner