Regnskapsmessig behandling av omorganiseringer innad i konsern : en undersøkelse av revisors profesjonelle skjønn

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan revisjonsselskaper vurderer den regnskapsmessig behandlingen av omorganiseringer innad i konsern. Det være seg om omorganiseringen skal regnskapsføres til transaksjon eller kontinuitet. Dette for å undersøke om revisors profesjonelle skjønn er i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. I tillegg har studien kartlagt om regnskapsmessig behandlingen er ensartet.

Revisors profesjonelle skjønn er bestemt av to uavhengige variabler; regnskapsloven og god regnskapsskikk mot virkeligheten. Regnskapsmessig behandling skal styres av økonomiske realiteter og ikke formell form. Den juridiske strukturen på omorganiseringen er derfor underordnet. God regnskapsskikk deler fusjon og fisjon inn i typetilfeller som er avgjørende for å drøfte den regnskapsmessige behandlingen. Fusjon deles inn i vertikal fusjon og horisontal fusjon, fisjon deles inn i ren fisjon og fisjonsfusjon. Overføring kan deles inn i typetilfellene; tingsinnskudd og pengevederlag. For å kunne undersøke revisors skjønnsmessige vurdering ble virkeligheten begrenset i disse seks typetilfellene. Felles for alle typetilfellene er at regnskapsmessig behandling skal utledes av transaksjonsprisnippet.

Studien er lagt opp som en multiple casestudie hvor de fire største revisjonsfirmaene i Norge i dag er valgt som case. Det ble benyttet primærdata i form av semi-strukturerte intervjuer. To av intervjuene foregikk på respondentens arbeidsplass, mens de to andre intervjuene ble gjennomført over telefon. Studien konkluderer med at revisjonsselskapene følger regnskapslov og god regnskapsskikk i stor grad, der disse gir klar veiledning. Revisorenes profesjonelle skjønn er her også ensartet. Der hvor regnskapslov og god regnskapsskikk åpner for en vurdering, kan det vanskelig konkluderes med i hvor stor grad revisjonsselskapene er i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk. Dette fordi regnskapslov og god regnskapsskikk er uklar. Revisorenes profesjonelle skjønn er i disse tilfellene uensartet. Dette fører til at like transaksjoner ikke får lik regnskapsmessig behandling. Påliteligheten blir lav og det kan påvirke sammenlignbarheten.