English
norskBlar i tittel Det helsevitenskapelige fakultet
Viser treff 5269-5288 av 10098
-
Koppevirus egnethet som biologisk våpen
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-08-26)Variola ble offisielt erklært utryddet i 1980. Viruset finnes nå kun lagret offisielt i USA og Russland. Til tross for dette er det stor frykt for at viruset kan komme på avveie og brukes som agens i biologiske våpen. Denne oppgaven utforsker koppevirusets egnethet som biologisk våpen, samt hvor reell en slik trussel faktisk er i dagens moderne samfunn. -
Korona-situasjonen forbedret baby-forskning
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2021-01-27)Da Norge stengte ned i mars, måtte også lab’en der forskerne studerer barns utvikling stenge. Det førte til at forskerne fikk en lys idé – som gjorde prosjektet mye bedre. -
Koronapandemien gjorde babyforskning ved UiT lettere
(Journal article; Tidsskriftartikkel, 2021-02-05)Da Norge stengte ned 12. mars trodde psykologistipendiat Solveig Flatebø at det ble kroken på lab-døra. Der tok hun feil. -
Koronapandemiens betydning for pårørende og deres samhandling med kommunale helse- og omsorgstjenester - en kvalitativ studie. Erfaringer fra pårørende til hjemmeboende eldre
(Mastergradsoppgave; Master thesis, 2022-05-02)Pårørende som målgruppe har fått større fokus innenfor helse- og omsorgstjenenesten de siste årene, og de blir betraktet som en betydelig omsorgsressurs. Utbruddet av koronaviruset og påfølgende smittevernrestriksjoner har utfordret pårørenderollen, og med det skapt nye bekymringer i hverdagslivet. Hensikten med denne studien er å innhente og beskrive erfaringer fra pårørende til hjemmeboende eldre ... -
Koronavaksine. Sikkerhet og effekt av de første godkjente vaksinene mot SARS-CoV-2. Vaksineutvikling med en ny generasjon vaksineplattformer. Et systematisk litteraturstudium
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2021-05-29)Sammendrag Bakgrunn: Ingen vaksine var tilgjengelig mot SARS-CoV-2 ved pandemiens start. For å begrense smitten av viruset og få kontroll over pandemien vil det kreves en vaksinemediert immunitet, og vaksineutviklere verden over har tatt i bruk en ny generasjon vaksineplattformer for å møte European Medicines Agencys krav for godkjenning av vaksinekandidater. I Norge har fire COVID-19 vaksinekandidater ... -
”Korthuset” : sykepleieres erfaringer med elektronisk sykepleiedokumentasjon i egen praksis.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2005)Denne mastergradsoppgaven tar utgangspunkt i følgende tema: Sykepleieres erfaringer med elektronisk sykepleiedokumentasjon (ESD) i egen praksis. Betydningen av nytt dokumentasjonsverktøy for utveksling og utvikling av kunnskap i praksis. Arbeidet tar utgangspunkt i halvstrukturerte intervju med seks sykepleiere som bruker ESD i sin praksis. Tema for intervjuene er sykepleiernes egne erfaringer med ... -
Kortikal tykkelse korrelerer med temperatur- og smertesensitivitet. En studie av individuelle forskjeller i opplevelsen av smerte
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2017-04-27)Tidligere forskning på smerte har kommet en lang vei med å etablere kunnskap om nevrale korrelater for smerte. Derimot har få studier sett nærmere på nevrale korrelater for individuelle forskjeller i opplevelse av smerte. Videre har kun én studie undersøkt sammenhengen mellom smerte og kortikal tykkelse hos friske individer. Det denne studien ønsket å undersøke, var sammenhengen mellom kortikal ... -
Korttidsresultater og reseksjonsmarginer for leverreseksjoner ved UNN etter implementering av laparoskopisk teknikk.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2020-07-05)Bakgrunn: Leverreseksjoner utføres på bred indikasjon, og er en etablert behandlingsform for både maligne og benigne tilstander. Prosedyren har tradisjonelt sett vært utført med åpen teknikk, men i de senere år har også laparoskopi fått sin plass i behandlingen. Formålet med denne oppgaven er å beskrive utvikling i bruk av lapasoskopi, indikasjoner, komplikasjoner og reseksjonsmarginer for ... -
Kosthold og psykisk helse Oppfølging av punkt 5.5 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)
(Research report; Forskningsrapport, 2023-01)Dette notatet er Folkehelseinstituttets svar til Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag om å synliggjøre gjeldende kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) utgitt mars 2017 (Regjeringen, 2017) ble betydningen av kosthold, mat og måltider for psykisk helse og livskvalitet satt på dagsorden. <p> <p>Hensikten med notatet har ... -
Kostholdet til mannlige idrettsutøvere i Troms som driver med styrketrening : er inntaket av karbohydrat, protein og fett i forhold til anbefalingene?
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2011-09-15)Denne studien hadde som mål å dokumentere inntaket av makronæringsstoffer hos utøvere i Troms som drev med styrketrening, noe som i en demografisk sammenheng er unikt så langt undertegnede er bekjent. For å avdekke dette ble det rekruttert 24 mannlige utøvere, alle over 18 år, innen styrketrening fra ulike treningssentre i Troms. Disse måtte trene styrke regelmessig, minimum tre ganger i uken. ... -
Kostholdets påvirkning av blodlipidnivå. En sammenlignende studie blant menn i Tromsø og Arkhangelsk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09) -
Kreftbehandling - slik den oppleves av pasient og av lege
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-09-01) -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis I. Kan diagnosen stilles tidligere?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Almenpraktiker- og sykehusjournaler for disse pasientene er gjennomgått og vurdert med tanke på hvor raskt kreftsykdommen ble diagnostisert.<br> Tre fjerdedeler av pasientene kunne ut fra en etterpåklok vurderlng fått stilt diagnosen tidligere. Halvparten av alle kom sent til lege, og for halvparten kunne almenpraktikere eller ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis II. Hva kan almenpraktikeren forbedre?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1980)Kasuistikker å lære av.<br> I denne delen av undersøkelsen utdypes hvordan almenpraktikernes kreftdiagnostikk kan bedres. På basis av undersøkelsen fremlegges en liste med råd til legene. <br> 108 pasienter ble i 1976 meldt til Kreftregisteret fra Tromsø kommune. Jeg har undersøkt hvordan disse pasientente fikk diagnostisert sin kreftsykdom. l den foregående artikkel (7) diskuteres pasientens ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis III. Almenpraktikeres registrering av kreftfaresignaler hos pasienter
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktikere i Tromsø registrerte i tiden 1/10 1981-31/3 1982 forekomsten av symptomer som samsvarer med kreftens syv faresignaler hos sine pasienter. Faresignal ble registrert ved 5,4 % av konsultasjonene. Forekomst av faresignaler pr. 1 000 konsultasjoner presenteres sammen med alders- og kjønnsfordeling. -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis IV. Intervjuregistrering av kreftfaresignaler. Pasienter i almenpraksis og befolkningen
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Opplysning om kreftens syv faresignaler (tab 1) er rettet mot publikum. Informasjonen tar sikte på å få mennesker som opplever symptomer som passer med faresignalene, til å søke lege snarest mulig. Dør-til-dør-intervju med 299 personer i Tromsø viste at 74 (25 %) anga å ha opplevd faresignalsymptomer de siste tre månedene. Omtrent halvparten av de 74 hadde kontaktet lege av denne grunn. ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis V. Pasienter med og uten kreft. Hvem søker lege for kreftens syv faresignaler?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Almenpraktiker- og sykehusjournaler til 65 kreftpasienter og 65 kjønns- og aldersmessig like kontrollpasienter ble gjennomgått for å registrere forekomst av kreftens syv faresignaler. For kreftpasientene ble kun faresignaler som opptrådte før diagnose, registrert. og disse ble klassifisert som «tidlig» eller «sent» opptredende etter nærmere definisjoner. <br> Hos 66 % av kreftpasientene forekom ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VI. Innholdet i kreftfaresignalene. Er "varige smerter" aktuelt som faresignal?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Antallet og innholdet i kreftfaresignalene er blitt endret flere ganger siden de ble introdusert i USA under første verdenskrig. Faresignalene er forsøkt utformet slik at de hjelper mennesker med kreft til raskest mulig å søke lege, uten å skape unødig angst i befolkningen og øke "trivialitets"-belastningen i helsevesenet. <br> Her diskuteres denne målsetningen, og jeg undersøker nærmere ... -
Kreftdiagnostikk i almenpraksis VII. Ringeklokkesymptomer, ringeklokkedata og fallgruver. Nyttige varslere i almenpraktikerens kreftdiagnostiske arbeid?
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 1984)Her presenteres lister over «ringeklokkesymptomer», «ringeklokkedata» og «fallgruver» i praktisk kreftdiagnostikk. Listene er ment å være forslag til en utdypet og forbedret legerettet versjon av de publikumsrettede kreftens syv faresignaler. <br>Forekomst av disse diagnostiske data er registrert ved journalgjennomgang for 65 kreftpasienter. Forekomst av ringeklokkesymptomer er også registrert hos ...
