Gandalf Tryggve, Gudrun Bergljot og Ragnvald Tjodolf : nordiske renessansenavn som innovasjon i et sosiologisk og geografisk perspektiv

Abstract

Formålet med avhandlingen er å se på hvordan et utvalg nordiske renessansenavn spredte seg sosiologisk og geografisk i Norge på 1800-tallet. På grunnlag av opplysninger i Norsk personnamnleksikon (NPL) er materiale for syv nordiske renessansenavn hentet inn, nemlig Borghild, Dagny, Gudrun, Hjalmar, Ragnvald, Sverre og Trygve. Disse var også blant de hundre mest vanlige fornavnene i år 1900. Den sosiologiske undersøkelsen er gjennomført ved analyse av 694 personer fra folketellingen i 1865. Disse er klassifisert i ulike sosiale klasser og sammenlignet med 791 personer født i Kristiania i 1898-1900. Personene født i Kristiania er også sammenlignet mot 90 personer født i Ringsaker. Dette ble gjort for å se etter forskjeller mellom by og land på slutten av 1800-tallet. For å gjennomføre undersøkelsen av den geografiske spredningen er det hentet inn et materiale på 30247 personer. Disse er fordelt på fire perioder gjennom 1800-tallet slik at spredningen vises fra periode til periode. Hypotesene er at de høyere sosiale lag tok i bruk renessansenavnene først, og at navnene spredte seg nedover i de sosiale klassene, samt utover fra byene og til landsbygda. For å søke svar på disse hypotesene er materialet behandlet ved hjelp av innovasjonsteori og sosiologisk teori om smakspreferanser. Det er i denne sammenhengen interessant å se at innovasjonsteori også stemmer for navn, og at innføringen av nye navn er å betrakte som en innovasjon, på lik linje med andre innovasjoner. Dette fenomenet bekreftes gjennom hvordan den sosiologiske og den geografiske spredningen er for de undersøkte navnene i avhandlingen.