Effektivitetsanalyse av distribusjonsnettet og regional/-sentralenettet til Troms Kraft Nett AS basert på inntektsrammereguleringsmodell foreslått innført i 2007

Abstract

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regulerer kraftselskapenes monopolvirksomhet (kraftoverføring) gjennom en såkalt inntektsrammeregulering. Inntektsrammeregulering går i grove trekk ut på å sette et tak på hvor mye den enkelte nettvirksomheten kan kreve inn på nettleie fra sine kunder. NVE har foreslått at fra 2007 skal 40 % av inntektsrammen beregnes på bakgrunn av nettvirksomhetenes egne faktiske kostnader, mens 60 % av inntektsrammen baserer seg på en kostnadsnorm. Normen fastsettes ved bruk at Data Envelopment Analysis (DEA). DEA er en praktisk måte for måling av den relative effektivitet i en bransje og for den enkelte virksomheten. Effektiviteten er relativ fordi et selskaps produktivitet ses i forhold til andre selskapers produktivitet. DEA er en ikke-parametrisk metode som ble utviklet for å kunne håndtere flerdimensjonale inputfaktorer og outputfaktorer samtidig. I foreslått reguleringsmodell brukes DEA til å gi et relativt mål på forholdet mellom totalkostnader og kostnadsdrivere. Kostnadsdriverne skal fange opp kostnadsforskjeller i forbindelse med etterspørselen etter effekt og tilknytning (antall kunder). I tillegg skal den fange opp forskjeller som skyldes geografiske forhold; skog, helning, vind og kyst. Effektivitetsestimatet blir dermed et mål for kostnadseffektivitet. Størrelsen på inntektsrammen til den enkelte nettvirksomheten er dermed avhengig av hvor kostnadseffektiv de er. Den relative fortjenesten blir større for effektive virksomheter, mens den blir mindre for ineffektive. Ineffektive nettvirksomheter må derfor jobbe for å effektivisere driften slik at de blir mer kostnadseffektive og sitter igjen med en større andel av inntektsrammen. Formålet med denne oppgaven er å analysere effektiviteten og effektivitetsutviklingen til distribusjonsnettet og regional-/sentralnettet til Troms Kraft Nett AS i perioden 2001 til 2004 basert på DEA-modellene som er foreslått av NVE. Dette er interessant fordi effektivitet er sentral for nettvirksomhetens insentiver og avkastning. I tillegg ønsker jeg å avdekke hvor stor del av ineffektiviteten som skyldes selskapets størrelse, noe som ikke kommer frem med de forutsetningene NVE legger til grunn. Til slutt skal jeg undersøke om geografivariablene kan forklare effektivitetsforskjellen i de ulike nettnivåene, samt betydningen geografivariablene har for effektivitet til Troms Kraft Nett AS og bransjen. Resultatene viser at distribusjonsnettet til Troms Kraft har hatt en positiv utvikling i løpet av de fire årene. Effektiviteten har økt fra ca. 89 % i 2001 til over 93 % i 2004. Selv om effektiviteten har hatt en positiv utvikling, er det fremdeles forbedringspotensial til å redusere kostnadene ytterligere. I 2001 hadde Troms Kraft et overforbruk på nesten 29 millioner kroner. Overforbruket er i 2004 redusert til ca. 18 millioner kroner. En nærmere undersøkelse viser at ineffektiviteten til distribusjonsnettet i sin helhet skyldes bedriftens skalaegenskaper. Det vil si at Trom Kraft Nett er for stor sammenlignet med de som har optimal produktivitetsstørrelse. Til forskjell fra distribusjonsnettet viser effektivitetsanalysen av regional-/sentralnettet en negativ effektivitetsutvikling. Fra å være 100 % effektiv i 2001, faller effektiviteten med over 27 % i løpet av fireårsperioden. Dette tilsvarende et forbedringspotensial på ca. 29 millioner kroner i 2004. Hovedårsaken er at totalkostnadene har økt med 30 % i løpet av perioden, mens kostnadsdriverne er stabil. I likhet med distribusjonsnettet skyldes ineffektiviteten i 2002 skalaegenskapene til TKN. Dette er ikke tilfellet i de to siste årene. I 2003 kan totalkostnadene reduseres med 5 %, ca. 5 millioner kroner, uten å endre skalaøkonomien. Og i 2004 har TKN et overforbruk på hele 20 millioner (ca. 19 %) som ikke kan bortforklares med selskapets størrelse. Analysen av geografivariablene som er inkludert i distribusjonsnettet, viser at bare 13 % av variasjonene i effektivitetsdifferansen er forklart av variablene skog, helning og vind. Til tross for lav forklaringsgrad viser det seg at geografivariablene har stor betydning for relativt små distribusjonsnett. For TKN's del har geografivariablene svært liten betydning. I regional- /sentralnettet viser det seg at geografivariabelen ikke er signifikant forskjellig fra null, noe som innebærer at variabelen ikke kan forklare variasjon i effektivitetsdifferansen. For regional-/sentralnettet har geografivariabelen ingen betydning for TKN.