Børre Knudsens teologi mellom mystikk og kirkekamp

Abstract

Denne oppgaven belyser Børre Knudsens teologi ved hjelp av to teologiske tradisjoner. Den ene er den kristne mystikken, og da særlig den lutherske mystikken. I mystikken er det det enkelte menneskes forening med Gud som kommer i fokus, samt erfaringen av denne foreningen, som i luthersk mystikk har sin grunnkategori i ydmykelsen/anfektelsen. Særlig viktig for å kunne plassere Knudsen i mystikken blir derfor gudsbildet og antropologien. Den andre tradisjonen er kirkekampen, som utspilte seg før og under 2. verdenskrig, og som var kirkens teologiske reaksjon på den ideologiske utfordringen fra nazismen. Kirketanke (særlig to-regimentslæren), embetssyn og statens forhold til statskirken blir viktige emner i kirkekampen. I oppgaven vurderes det hvordan disse forbindelsene innvirker på Knudsens teologi som helhet, og om det kan finnes andre teologer som ligner Knudsen i hans bruk av mystikken og kirkekampen. Tilslutt gjøres også en enkel sammenligning med Søren Kierkegaards teologi, for å se hvilke likheter og forskjeller mellom de to empirien gir indikasjoner på. Oppgavens metode er tekststudier av Børre Knudsens utgitte bibeltimer, taler og salmer, samt intervjuer med Børre Knudsen.