Regnskapsrapportering når konkurs truer : praktisering av forutsetning om fortsatt drift

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt praktisering av forutsetning om fortsatt drift for konkurstruede selskap.

Et selskaps rapportering om evne til videre drift er grunnleggende for hvordan investorer, kreditorer og andre interessenter forholder seg til selskapet. For selskap med økonomiske problemer vil det kunne være utfordrende å bedømme sannsynligheten for å komme seg helskinnet gjennom en vanskelig tid. Det kan da være utfordrende for selskapets styre og daglige leder å vurdere hvordan de skal rapportere om evnen til fortsatt drift. For selskapet kan innrømmelse av tvil føre til en negativ spiral. Innrømmelse av tvil kan føre til at en vanskelig situasjon forverres betraktelig grunnet at kapitaltilførselen blir kraftig redusert eller kuttet grunnet investorers og kreditorers frykt for å tape kapitalen i sin helhet. I sin rapportering om forutsetning om fortsatt drift kan selskapets styre og daglige ledelse havne i et vanskelig dilemma. Satt på spissen kan styret måtte balansere plikten til å verne om selskapets interesser, med plikten til å verne om kreditorene.

Regnskapsbrukeren er avhengig av relevant og pålitelig informasjon om selskapets evne til fortsatt drift for å kunne vurdere hvorvidt hun vil være tilknyttet selskapet. Informasjonen påvirker i hvilken grad, og på hvilke betingelser, investorer og kreditorer ønsker å være tilknyttet selskapet. For å sikre at årsregnskapet og årsberetningen ikke inneholder vesentlige feil og mangler, skal revisor vurdere selskapets bruk av forutsetning om fortsatt drift. Revisor skal konkludere i revisjonsberetningen om selskapets informasjon om evne til videre drift er i samsvar med lov og forskrift.

For å undersøke praktisering av forutsetning om fortsatt drift har jeg foretatt en retrospektiv studie av 74 aksjeselskap som åpnet konkurs i 2010. Selskapenes årsrapporter er uthentet fra Konkursregisteret i Brønnøysundregisterne. For disse selskapene har jeg analysert siste avlagte årsregnskap og årsberetning før konkursåpning med hensyn på rapportering om evne til videre drift. Jeg har analysert selskapene ut fra regnskapslovens måleregel § 4-5 og regnskapslovens informasjonsregel § 3-3a (7). Analysene er utført med hjelp av utvalgte finansielle indikatorer. Revisjonsberetningens konklusjoner angående selskapenes evne til fortsatt drift er sammenlignet med selskapets rapportering og funnene fra analysen.

Undersøkelsen viser at regnskapsrapportering tilknyttet selskapenes evne til fortsatt drift i stor grad er mangelfull for konkurstruede selskap. Dette med hensyn på både styrets og daglig leders regnskapsrapportering, og revisors konklusjoner. Det ble avdekket mangelfull og misvisende informasjon både i tilknytning til regnskapsloven § 4-5 og regnskapsloven § 3-3a (7). Også revisjonsberetningens konklusjoner, der selskapene informasjon ble vurdert, er i stor grad mangelfull og misvisende. Dette antas å forringe rapporteringens bruksverdi for regnskapsbrukerne. Konsekvensen av dette kan bli at regnskapsbrukerne mister tilliten til årsrapporten som informasjonskilde og beslutningsgrunnlag