Regnskapsmessig behandling av anleggskontrakter : en analyse av regnskapspraksis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10037/4458Dato
2012-06Type
Master thesisMastergradsoppgave
Forfatter
Pedersen, SondreSammendrag
NRS 2 Anleggskontrakter sier at en anleggskontrakt er en kontrakt om tilvirkning av en eller flere eiendeler som samlet utgjør en helhet. Det som er spesielt er at måling av inntekter og kostnader typisk strekker seg over flere regnskapsmessige perioder. Det regnskapsmessige hovedproblemet er å fordele inntekter og kostnader over de ulike regnskapsperiodene til anleggskontrakter. Når det gjelder periodisering er det hovedsakelig to hovedmetoder som kan benyttes, fullført kontraktsmetode og løpende avregningsmetode. Hvilken metode som benyttes vil gi forskjellig inntekt og dermed verdimåling. Regnskapsmessig behandling etter løpende avregningsmetode betyr at inntektsføringen, kostnadsføringen og dermed resultatføringen blir fremskutt i forhold til transaksjonstidspunktet.
Formålet med denne studien har vært å kartlegge i hvilken grad bygningsentreprenører følger god regnskapsskikk ved regnskapsmessig behandling av løpende avregningsmetode. På dette grunnlag ble problemstillingen som følger:
I hvilken grad følger bygningsentreprenører god regnskapsskikk etter NRS 2 ved bruk av løpende avregningsmetode?
For å besvare studiens problemstilling har jeg sett nærmere på hvordan selskapene tar hensyn til usikkerhet ved periodisering av fortjeneste, hvordan de måler utført produksjon i en periode, og hvordan de informerer i notene vedrørende anleggskontrakter. Når det gjelder selskapenes informasjon i noter tok denne studien utgangspunkt i artikkelen Anleggskontrakter – regnskapspraksis i Norge skrevet av Svein Wiig, hvor det ble konkludert med følgende:
“Gjennomgangen avdekket imidlertid en rekke mangler med hensyn til at informasjon
iht. kravene i NRS 2 var mangelfull eller ikke ble gitt” (Wiig, 2002, s.41)
Artikkelen omhandlet hvordan de 20 største bygningsentreprenørene i Norge responderte på krav til informasjon i noter i forhold til begrepet god regnskapsskikk, basert på en gjennomgang av årsregnskapene for 2000. Dette fant jeg som interessant, noe som medførte at jeg ikke kunne la det gå forbi uten nærmere undersøkelser. Studien ser på om det har blitt noe bedre siden den tid.
Studien er lagt opp som en komparativ casestudie. For å besvare problemstillingen ble det benyttet sekundærdata i form av årsregnskaper for 2010, og primærdata i form av delvis strukturerte intervju. Oppgaven undersøkte syv analyseenheter (case), hvor deretter resultatene ble sammenlignet med hverandre.
Studien konkluderer med at de undersøkte bygningsentreprenørene til en viss grad anvender god regnskapsskikk ved bruk av løpende avregningsmetode etter NRS 2.
Dette vil kunne medføre at selskapet rapporterer for høy eller lav fortjeneste i ett eller flere av de år som prosjektet går over. Konsekvensen av dette kan være uriktig bilde av selskapets resultat og finansielle stilling. For brukerne av regnskapet vil konsekvensen være at de tar beslutninger på et feil grunnlag. I tillegg vil muligheten til å sammenligne regnskaper mellom ulike selskaper reduseres. Dette kommer av ulik praktisering av løpende avregningsmetode. Når det gjelder tilleggsinformasjon i noter vedrørende anleggskontrakter, vil konsekvensen være at regnskapets informasjonsverdi blir redusert.
Forlag
Universitetet i TromsøUniversity of Tromsø
Metadata
Vis full innførselSamlinger
Copyright 2012 The Author(s)
Følgende lisensfil er knyttet til denne innførselen: