I vårt bilde? Landskap og kulturminner, verdi og forvaltning

Abstract

I denne avhandlinga undersøkes ulike faktorer eller formasjonsprosesser som gjør seg gjeldende når et kulturminne identifiseres og registreres. Valg av klassifikasjonssystemer, arkiv- og databasesystemer, tilskriving av verdi, lovverk og forvaltningsstruktur er alle faktorer som står i et dynamisk forhold til hverandre og som påvirker kulturminnene og kunnskapsproduksjonen om dem. Med dette utgangspunktet undersøkes gjennom avhandlingas fire artikler: kulturminne-registrering som praksis, relasjonen mellom de fysiske kulturminnene og opplysningene om dem som tilflyter arkiv og databaser, møtet mellom arkeologi og lokal tradisjonell kunnskap samt lovverkets konsekvenser for forvaltningen av kulturminner. Kulturminneregistrering som praksis, kan karakteriseres som en dynamikk mellom arkeologens erfaring med landskapet og landskapet som tilbyder av muligheter (affordances) både for næringsutøvelse og rituelle praksiser. Klassifikasjonssystemer og kategorier er en forutsetning for kulturminneregistrering samtidig som det kan være til hinder for å erkjenne anomalier. Inspirert av Bruno Latours begrep "sirkulerende referanse" blir det i avhandlinga påvist brudd og misrepresentasjoner mellom opplysninger som ble nedtegnet da kulturminnene ble registrert og det som framgår av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Videre viser avhandlinga at lokal kunnskap både kan være en ressurs i kulturminneregistrering samtidig som arkeologenes særlige etterspørsel etter opplysninger om bestemte kulturminnetyper, kan komme til å virke styrende på lokale oppfatninger om kulturminneverdi. Kulturminneloven i Norge gir et sterkt vern til automatisk fredete kulturminner og den flytende 100-årsgrensa for automatisk fredning av samiske kulturminner vil på sikt kunne by på forvaltningsmessige utfordringer etter hvert som antallet samiske kulturminner forventes å øke. Disse utfordringene kan sees som en følge av at kulturminnenes verdi vanligvis vurderes ut fra et nytteperspektiv. Kulturminnene forventes å skulle bidra til styrking av identitet samt være en kilde til kunnskap om vår fortid. Alternativt foreslås det at kulturminner også kan tillegges en egenverdi som begrunnes i omsorg og respekt for våre materielle omgivelser. Et slikt perspektiv vil også ha relevans for og innflytelse på kulturminneregistrering og på hvordan kulturminneopplysninger behandles og forvaltes i dagens arkiv og databasesystemer.