Fiskevernsonen ved Svalbard : et holdbart regime?

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg fiskevernsonen rundt Svalbard og drøfter sonens status og framtidsutsikter. I lys av regimeteori blir det først gjort rede for hva slags regime som gjelder i fiskevernsonen. Fiskevernsonen blir her sett i forhold til de to tilknyttede regimene, som er svalbardregimet og havrettsregimet. Svalbardregimet er basert på Svalbardtraktaten, mens forskriftene om fiskevernsonen ved Svalbard er hjemlet i lov om Norges økonomiske sone, som er basert på havretten. Oppgaven tar deretter for seg Norges syn på fiskevernsonen og hvordan denne ordningen blir vurdert av andre land. Viktige konfliktsaker blir også gjennomgått. Etter dette blir det pekt på en del nye utviklingstrekk som kan komme til å utfordre fiskevernsonen. Oppgaven avsluttes med en drøfting av om fiskevernsonen representerer et holdbart regime.

Hovedkonklusjonen er at den norske forvaltningen av fiskevernsonen i dag i hovedsak blir akseptert. Ingen av de involverte aktørene har tilstrekkelige insentiver til å ta opp kampen om en endring av regimet. Men interessen for de arktiske områdene er økende, og når det ikke bare handler om levende marine ressurser, men om utvinning av olje og gass, vil situasjonen kunne endres. Fiskevernsonen ble dannet i en periode med fokus på de levende ressursene, og når vi nå går inn i en tid hvor også petroleumsressurser er i fokus, vil det komme krav om et forvaltningsregime som tar opp i seg nye forutsetninger og det er derfor mye som tyder på at fiskevernsonen neppe vil bestå i sin nåværende form. Selve regimet er motsetningsfylt, og det blir svekket gjennom uttalelser og handlinger fra andre stater og næringsaktører. Det trengs derfor et skifte i regimet som gjør det mer robust overfor de framtidige utfordringene som vil komme i regionen.