Koiuranaiishi : en studie av en japansk kjærlighetsrite

Abstract

Avhandlingen er basert på et feltarbeid utført over 3 måneder i Jishu jinja i Kyoto. Jeg fokuserer på besøkendes rituelle praksis tilknyttet en japansk kjærlighetsrite ved navn koiuranaiishi. Ved feltdata innhentet gjennom intervju og observasjon søker jeg å forstå hvordan unge japanere utfører og tenker rundt riten. Mitt analytiske perspektiv er hovedsakelig performanceteoretisk og jeg har benyttet meg av tekstene til forskere som Catherine Bell (1997, 1998, 2007), Clifford Geertz (1983) og Roy A. Rappaport (1999) for utforming av avhandlingens perspektiv. Et sentralt poeng i teksten er hvordan aktøren selv kan forståes som å tilpasse den rituelle praksisen etter eget behov og hvordan individet er en av hovedmottakerne av ritens virkning. Jeg tolker riten som å fungere på flere nivå, historisk, samfunn og individ, samtidig som enkeltnivåene støtter hverandre og til sammen konstituerer riten. Avhandlingen tar for seg hvordan elementer som tradisjonelt sett har vært dominerende innenfor japansk riteforskning, communitas og forvalter av lokalhistorie, er i den rituelle praksisen tilknyttet koiuranaiishi-riten blitt påvirket av en økende individualisme. Mine viktigste kilder for japansk shintoriter i dagens Japan kommer fra verkene til Ian Reader (1991, 1998) og John K. Nelson (1996, 2000.