dc.contributor.advisor | Anderssen, Jorid | |
dc.contributor.author | Strige, Christina | |
dc.date.accessioned | 2013-01-14T14:14:44Z | |
dc.date.available | 2013-01-14T14:14:44Z | |
dc.date.issued | 2012-11-15 | |
dc.description.abstract | Samfunnsdebatten har den siste tiden vært preget av diskusjon omkring en angivelig fedmeepidemi som berører store deler av verden. Fedme fremstår som en trussel mot god helse, samtidig som det å være overvektig bryter med idealet for skjønnhet i vår kultur. En utbredt holdning i samfunnet er at enhver er ansvarlig for å forme sin egen kropp slik at den nærmer seg det som anses som det sosialt legitime. Det er nettopp dette fokuset på fedme og moral som er bakteppet for denne oppgaven.
Denne oppgaven er en kvalitativ studie, der formålet er å undersøke hvordan en gruppe foreldre snakker om sine barns vektproblemer. Oppgaven har et diskursanalytisk utgangspunkt. Gjennom dybdeintervju med seks foreldre ønsker jeg å utforske de diskursive ressursene og strategiene som er tilgjengelig for de som har, eller har hatt svært overvektige barn når de forteller sin historie om barnas vektproblemer. Kartleggingen av diskursene har funnet sted gjennom bruk av to forskjellige diskursanalytiske perspektiver. Laclau og Mouffes diskursteori og Potter og Wetherels diskurspsykologi. Disse teoriene beskriver diskurs som henholdsvis strukturerende størrelser, og som refleksive resurser individene kan benytte seg av når de i sosiale interaksjoner fremstiller seg selv og sin verden. Oppgaven argumenterer for at foreldrene trekker på og benytter seg av minst seks forskjellige diskurser når de fremstiller sine barns vektproblemer. Ved hjelp av disse diskursene søker foreldrene å vise hvordan barnas vektproblemer ikke stammer fra en svak moral, en ustabil familie, eller uopplyste foreldre.
Det eksisterer en rekke feltdiskurser som lager retningslinjer hva som er meningsfylt å si om overvekt og fedme. Alt fra biologisk funderte forklaringer, sosialt forankrede forklaringer og forklaringer som beskriver individuelle personlighetstrekk gjør seg gjeldene på overvekt og fedme feltet. Foreldrene i denne studien fremhever enkelte diskurser og utelukker andre. Foreldrene avviser spesielt de diskursene som fremmer foreldreansvar i forhold til barnas vektproblemer. Det at foreldrene trekker på enkelte diskurser, men utelukker andre kan forstås som et resultat av hensiktsmessig informasjonsfiltrering fra foreldrenes side og i motsetning til en ukritisk adoptering av de overordnede diskursenes meningsinnhold. Ved å benytte seg av forskjellige diskurser, og ved å fremme disse diskursene på bestemte måter forhandler foreldrene fram sin egen historie om barnas vektproblem. Ved å presentere disse historiene gjør foreldrene et opprør mot den dominante diskursen som beskriver overvekt som selvforskyldt, gjennom manglende vilje og selvdisiplin. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/4765 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4479 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2012 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SOS-3900 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220 | en |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Sociology: 220 | en |
dc.title | «Jeg vet ikke hvor vi har trødd feil» :
å være foreldre til et overvektig barn :
en diskursanalytisk tilnærming | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |