Kravet til verkshøyde ved kunstverk : en redegjørelse av kunstverk som gjenstand for opphavsrettslig vern og verkshøydekravet etter åndsverkloven § 1

Abstract

Åndsverkloven regulerer opphavsrett til litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Den som har opphavsrett til et åndsverk får enerett til det som innbefatter to hovedtyper av beføyelser, herunder retten til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøringsretten, jf. § 2. I tillegg får han rett til de ideelle rettighetene i åvl. §§ 3 og 49, som gir opphavsmannen blant annet rett til navneangivelse. For å få disse rettighetene, må opphavsmannen ha skapt en frembringelse på det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske området som er av en slik art at det med rettelig kan kalles et åndsverk. I selve begrepet ”åndsverk” er det tradisjon for å innfortolke en nedre grense for hva som er å regnes som åndsverk, og denne omtales som ’verkshøyde’. Avhandlingens tema knytter seg til verkshøydevilkåret, og tar hovedsakelig sikte på å redegjøre for hvor denne eventuelle grensen skal trekkes for kunstverk, og om det finnes noen likhetstrekk på hvor grensen trekkes for de ulike kunstverk nevnt i åvl. §1 annet ledd.