Medforvaltning som ideal og praksis. Studie av forvaltningspraksisen i to nasjonalparker med reindrift

Abstract

2010 mearriduvvui ásahuvvot ođđa hálddašanvuogádat álbmotmehciid hálddašeamis Norggas. Jurdda dáinna ođđa halddašan vugiin lei buoridit hálddašeami, dainna lágiin ahte hálddašeapmi sirdojuvvon Fylkkamánnis báikkálaš stivrraide. Dáid stivraide nammaduvvot olbmot gielddai, Fylkagielddas ja dain guovlluin gos lea lunddolas, nammaduvvojit olbmot Sámedikkis. Galget maid ásahuvvot joavkkut masa galget nammaduvvot olbmot álbmotmeahci geavaheaddjiid gaskka ja eará berošteaddjit, dán joavkkus lea ráđđeaddin ámmát álbmotmeahccistivrii. Okta jurdda dáinna ođđa hálddašanvugiin lea nannet báikkálašmáhtu saji hálddašeamis, ja láhččit saji báikkálaš geavaheddjiide hálddašeamis. Dán masterčállosis mus guorahalan manggábealálašvuođa luondduresuššaid hálddašeamis. Mun guorahalan mo guokte máhttovuogádaga, árbevirolašmáhttu ja dieđalašmáhttu dahkadba hálddašeami eambbo hástleapmin ja makkár sáji boazodoallu oažžu álbmotmeahcci hálddašeamis. Viidásat mun guorahalan mo hálddašeapmi guovtti álbmotmeahcis sáhttá ásahuvvot goabbat láhkai, váikko leatge lágat ja stivrenvuogádat seammaláganat.Teorehtalaš veahkkeneavvut maid geavahan leat árbevirolašmáhttu ja co-management, dahje searvehálddašeami. Dán searevhálddašeami jurdda lea juohkit hálddašeami báikkálašolbmuid ja eiseváldiid gaskka ja dákko bokte nannet hálddašeami legitimitehta geavaheddjiid gaskka. Hálddašanválddi juohkimis maid galgá addot báikkálaš dahje árbevirolaš máhttui stuorát sadji.

I 2010 ble det vedtatt å etablere en ny forvaltningsmodell i forvaltningen av større vernede områder i Norge. Tanken bak denne forvaltningsmodellen var å bedre forvaltningen ved å flytte forvaltningsmyndighet fra Fylkesmennene til lokale forvaltningsstyrer. De som er representert i disse styrene er folk fra kommunene, fylkeskommunen og der hvor det er relevant oppnevnes det representanter fra Sametinget. Det skal også etableres rådgivende utvalg hvor lokale aktører og brukere skal være representert. Et av målene med denne forvaltningsmodellen er å styrke den lokale kunnskapen i forvaltningen og gi mer plass til den lokale befolkningen i styrene. I denne masteroppgaven utforsker jeg kompleksiteten av forvaltningen av naturressurser. Jeg gransker hvordan to ulike kunnskapstradisjoner, tradisjonell og vitenskapskunnskap, kan gi utfordringer i forvaltningen av nasjonalparker, og hvilken plass reindrifta får i forvaltningen av verneområdene. Videre ser jeg på hvordan forvaltningspraksisen kan etablere seg ulikt i to nasjonalparker, til tross for lik rammeverk i form av lovverk og styringsform. Jeg argumenterer for at den tidligere forvaltningspraksisen har effekt på realiseringen av medforvalting i nasjonalparkene. De teoretiske verktøyene jeg har latt meg inspirere av er tradisjonell kunnskap og co-management eller medforvaltning. Hovedtanken bak medforvaltning er å dele forvaltningsmyndigheten mellom lokale brukere og myndigheter, og på denne måten styrke legitimiteten. I medforvaltning skal også lokal kunnskap eller tradisjonell kunnskap få mer plass i forvaltningen.