dc.contributor.advisor | Gabrielsen, Hanne | |
dc.contributor.author | Rystad, Ida Trældal | |
dc.date.accessioned | 2013-07-29T12:18:46Z | |
dc.date.available | 2013-07-29T12:18:46Z | |
dc.date.issued | 2013-05-31 | |
dc.description.abstract | Jeg har i denne oppgaven sett på hva som skjer med frivillige organisasjoner i møtet med politiske reformer. Da startskuddet for den nye helsereformen gikk i januar 2012, skulle den omfatte mange aktører i samfunnet, inkludert de frivillige organisasjonene. Nysgjerrigheten min ble vekket, for hva skjer egentlig med de frivillige organisasjonene når politiske aktører uttrykker krav og ønsker fra dem?
For å kunne studere dette har jeg sett på Samhandlingsreformen og dens innhold som en idé som skal reise inn i den frivillige organisasjonen Diabetesforbundet. Jeg har tatt utgangspunkt i Czarniawska og Joerges (1996) teorier om ideer på reise, og supplert den med Røviks (1998, 2007) teorier om dekontekstualisering og kontekstualisering, og Jacobsen og Thorsviks (2007) teorier om organisasjoners omgivelser.
I en studie av en idés reise inn i en organisasjon vil det være store kontekstuelle variasjoner som er med på å påvirke utfallet. For å begrense denne oppgaven har jeg valgt å gjøre undersøkelsene mine på det nasjonale nivået i Diabetesforbundet. Jeg har intervjuet noen av de mest sentrale personene i på nasjonalt nivå for å få svar på hvordan de opplever og ser på Samhandlingsreformens reise, og hva som skjer med organisasjonen i møtet med reformen. Jeg har også studert litteratur om samfunnsutviklingen i Norge, med fokus på den frivillige sektoren og relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor.
Diabetesforbundet fikk i 2012 en ny strategi, og har endret fokuset til hele organisasjonen. Det nye fokuset går fra å ha vært en medlemsorganisasjon, til å skulle være en folkehelseaktør med større fokus på hele samfunnets helseutfordringer. Disse endringene henger sammen med de ideene Samhandlingsreformen formidler.
Ideens reise bærer preg av å være i en startfase, men det er allerede tendenser til endring i organisasjonen som følge av den. Hvis reformen skal settes ut i livet, må muligens de tradisjonelle oppgavene til lokallagene vike, for å gi rom for mer politisk aktivitet og samarbeid med kommunene. Ideen fører med seg nye krav, som skaper et behov for ny kunnskap og fokus fra de frivillige. Det vil nok enda ta tid før man virkelig kan se hvordan Samhandlingsreformen vil utarte seg i de ulike delene av Diabetesforbundet. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5331 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5041 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | STV-3906 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240 | en |
dc.subject | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240 | en |
dc.title | Politiske reformer og frivillige organisasjoner.
Samhandlingsreformens reise inn i Diabetesforbundet | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |