Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Bror
dc.contributor.authorNetland, Karen Sofie
dc.date.accessioned2013-11-01T11:28:55Z
dc.date.available2013-11-01T11:28:55Z
dc.date.issued2013-06-26
dc.description.abstractI dag er kvinneandelen i Forsvaret på bare 8,5 %, og det er få kvinner på toppnivå. Ferske tall fra personellregisteret bekrefter at kvinnelig befalet i Hæren i størst grad jobber i logistikkavdelinger, men i tillegg til dette synes de fleste å velger seg administrative- /støttestillinger internt i egen avdeling også. Dermed velger de bort de operative stillingene som er mer karrierefremmende. Denne studien tar utgangspunkt i at kvinner synes å ta defensive karrierevalg. Basert på Bordieus teori om den maskuline dominans har jeg relatert forventninger til en kvinnelig habitus til de valg som kvinnene tar. Kvinnene synes å bli påvirkt av en videreføring av en maskulin forrang, basert på en androsentrisk logikk - på tross av et tilsynelatende likestilt samfunn. Den androsentriske logikken deler verden inn i motsetninger. Det maskuline står i kontrast til det feminine. Mannen blir det handlende subjekt, mens kvinnene blir objekter. Som følge av dette tillegges det mannen å oppnå ære, mens kvinnene skal unngå skam. I tråd med Bordieus perspektiv har jeg sannsynliggjort at kvinner som tjenestegjør i Forsvaret utfordrer en arena som gjennom den militære maskulinitet har fremstått som den ultimate arena for ervervelse av ære i et ellers likestilt samfunn. De kvinnediskriminerende holdningene man opplever kan således tilskrives en ubevisst frykt blant de mennene som er der om å bevare denne arenaen, og herunder en mulighet for å synliggjøre sin maskulinitet. Studien viser også at det kan være lettere å motivere kvinner til stillinger som er «i tråd med deres feminine disposisjoner». Herunder ligger det at de oppfordres til å søke støttestillinger da det gir minst rom for ervervelse av symbolsk kapital. Dermed videreføres både «kvasifamiliene» og derigjennom den maskuline dominans i Forsvaret ved at det i hovedsak er menn som besitter de operative stillingene, mens kvinnene tar støttestillingene. I tillegg til de allerede nevnte utfordringene som påvirker kvinnene gjennom den maskuline dominans, har studien også synliggjort at andre kjønnsdifferensierende mekanismer synes å påvirke kvinnene til å velge defensivt. Mest fremtredende er forventingene som ligger til dem i å skulle ivareta hus og hjem.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/5465
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5169
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-6900en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social anthropology: 250en
dc.subjectKvinnelig habitusen
dc.subjectKjønnsdominansen
dc.subjectMaskulin dominansen
dc.subjectKarrierevalgen
dc.subjectHærenen
dc.subjectForsvareten
dc.titleKarrierestopp med kvinnekropp? - en analyse av kvinnelige habitus, karrierevalg og kjønnsdominans i Forsvareten
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)