Avhandlingen undersøker fantastiske elementer i Stallo (2012) og Stalpi (2017) i relasjon til en tematikk omkring avfortrylling og gjenfortrylling. Utgangspunkt hva gjelder dette er Tzvetan Todorovs definisjon av fantastisk litteratur, og Max Webers perspektiv på oppløsningen av et tidlig-moderne «magisk» verdensbilde. Dette er en prosess som Weber beskriver som en «avfortrylling av verden» ...

Denne masteroppgåva er ei etisk perspektivert tolking av Lars Norén sitt drama Skuggpojkarna (1999). Dramaet er skrive i den politiske perioden av forfattarskapet, der Norén sitt uttalte mål er å gje menneska som på ein eller anna måte finn seg på utsida av samfunnet, ei stemme. Metoden eg har nytta, er nærlesing. Gjennom døme frå dramaet, vil eg utforske kva grep Norén nyttar for å gje ‘skuggpojkarna’ ...

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt deler av talemålsutviklinga i Vardø. Jeg har sett nærmere på hvordan lang n og l, som opprinnelig har hatt palatal uttale i Vardø, realiseres av en gruppe språkbrukere i byen. Informantene i denne studien er 16 språkbrukere fra Vardø. Åtte av dem er i alderen 17-19 år, fire er mellom 30 og 45 år og de fire i den eldste gruppa er mellom 59 og 70 år. ...

I denne oppgava leser jeg Tove Janssons Rent spel opp mot baksideteksten til originalutgava av boka, hvor det står at: ”Rent spel kunde egentligen kallas en vänskapsroman”. Gjennom å se på hvordan kritikere og forskere har lest Rent spel, samt gjennom min egen lesning av boka, forsøker jeg å argumentere for hvorfor boka ikke er en roman, men en novellesyklus, og for hvorfor den ikke dreier seg om ...

Gjennom flere år som ungdomsskolelærer har jeg kjent på stresset med å skulle nå alle kompetansemålene som er bestemt av Utdanningsdirektoratet, samtidig som undervisningen skal være interessant og variert slik at kunnskapen sitter hos elevene etterpå. Da jeg for noen år siden skulle planlegge undervisning rundt Hamsun og nyromantikken, slo det meg at denne tidsepoken med sitt “ubevisste sjeleliv” ...

Masteroppgaven omhandler tilegnelsen av subjekts- og objektsveksling hos voksne andrespråksinnlærere av norsk. Subjekts- og objektsveksling går ut på at bestemte pronominelle subjekter og objekter veksler på tvers av negasjon og adverb, slik at disse forekommer i en posisjon til venstre for negasjon/adverb. Vekslinga av disse er forbundet med hvordan disse er realisert (DP/pronomen) og informasjonsstruktur: ...

Abstract This thesis sets out to explore the themes of homelessness, displacement and identity in two contemporary novels: Marilynne Robinson’s Home (2008) and Teju Cole’s Open City (2011). My method involves comparing how temporality (time), space/place and its effects on subjectivity work as means to enhance an understanding of a “homeless” or hybrid condition that is evident both in the immensity ...

The present study uses event-related potentials to examine subject–verb person agreement in Spanish, with a focus on how markedness with respect to the speech participant status of the subject modulates processing. Morphological theory proposes a markedness distinction between first and second person, on the one hand, and third person on the other. The claim is that both the first and second persons ...

This paper presents case-studies of language mixing within verbs and nouns in the heritage language American Norwegian, which refers to varieties spoken by Norwegian immigrants to the US and their descendants. The paper builds on data from the newly established <i>Corpus of American Norwegian Speech</i> and argues in favor of an exoskeletal approach to language mixing. This approach distinguishes ...

The phonological process of flapping in Norwegian is the process in which an underlying voiced alveolar stop /d/ in a function word surfaces as the voiced postalveolar tap /ɾ/. The majority of the data used for this paper is from Urban Eastern Norwegian (UEN), which is a group of dialects from the south-eastern region of Norway, although similar processes and forms of flapping occur in a wide variety ...