Lønner det seg å velge bort revisor? En vurdering av konsekvenser for små aksjeselskaper som velger bort revisor

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i den økonomiske friheten små aksjeselskaper har fått etter at fritaket i revisjonsplikten ble innført. Formålet med oppgaven er å undersøke om det å velge bort revisor er et valg som lønner seg for selskapene. Dette ble gjort ved å se på mulige konsekvenser selskaper som velger bort revisor kan møte. For å utarbeide mulige konsekvenser ble det tatt utgangspunkt i forarbeidene til fritaket. Det ble så gjort en undersøkelse for å vurdere om selskapene som har valgt bort revisor møter disse konsekvensene i dag, ved å intervjue aktuelle interessenter. To interessenter ble trukket frem for å ha betydning på kostnadsnivået: kreditorer og samfunnet. Kreditorer som det ble lagt vekt på var banker og leverandører. Det ble i forarbeidene påpekt at kreditorene kunne komme til å øke transaksjonskostnadene eller at selskapene ville kunne finne det vanskeligere å få lån. For samfunnet ble Skatteetaten og politiet trukket frem, fordi det ble påpekt at fraværet av revisor kunne føre til dårligere skatte- og avgiftskontroll og en økning i økonomisk kriminalitet. Dette kunne resultere i vridning av konkurransevilkårene. Når det gjelder kreditorer viser oppgavens resultater at de direkte transaksjonskostnadene ikke øker for selskapene som velger bort revisor, men at de indirekte transaksjonskostnadene har økt. Blant annet krever noen av kreditorene andre former for sikkerhet, eksempelvis kausjon. Kausjon fører til mindre økonomisk frihet for selskapene, fordi det binder opp kapital. Det kommer frem i undersøkelsen at kreditorer har andre måter å sikre seg på, blant annet ved å vurdere betalingserfaring, sikkerhet og omdømme. Samfunnet har i liten grad gjort endringer for å prioritere tilsyn med små aksjeselskaper som har valgt bort revisor. Selskapene er ikke en prioritert gruppe for bokettersyn hos Skatteetaten, men de vil få flere veiledningskontroller. For politiet er det for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser bortfallet i revisjonsplikten har hatt for økonomisk kriminalitet. Et kredittopplysningsfirma ble intervjuet for å finne ut om små aksjeselskaper som har valgt bort revisor får lavere kredittrating. Per i dag får de ikke det, fordi firmaet vil ha inn mer data før det tar en avgjørelse. I tillegg ble regnskapsførere intervjuet. Det viser seg at de har andre rutiner for aksjeselskaper som velger bort revisor enn for de som beholder revisor, noe som medfører at regnskapstjenestene blir dyrere for disse selskapene.

Det er vanskelig å komme med en entydig konklusjon for om det lønner seg for små aksjeselskaper å velge bort revisor eller ikke, fordi bortfallet av revisjonsplikten er av relativt ny dato og det trengs mer erfaring. Sannsynligvis vil situasjonen endre seg når regnskapsbrukerne får mer erfaring med hva bortfall i revisjonsplikten faktisk innebærer for dem. Denne oppgaven peker likevel på noen momenter. Det som er sikkert er at fritaket i revisjonsplikten per i dag gir små aksjeselskaper muligheten til å optimalisere sin egen økonomiske situasjon. De har nå mulighet til å vurdere selv om det lønner seg for dem å ha revisor eller ikke, og det gir dem en viss økonomisk frihet. Friheten til å velge bort revisor gir det enkelte selskap mulighet til å optimalisere sin egen lønnsomhet ut i fra sin egen spesifikke situasjon.