Show simple item record

dc.contributor.advisorSollid, Henning
dc.contributor.authorSørensen, Kine Anette
dc.contributor.authorBuunk, Andreas
dc.date.accessioned2013-11-21T08:38:06Z
dc.date.available2013-11-21T08:38:06Z
dc.date.issued2013-05-31
dc.description.abstractDe fleste varige driftsmidler består av enkeltdeler med ulik levetid. Vanlig praksis etter regnskapsloven har vært å føre driftsmidlene opp som en enhet i anleggsregisteret, selv om de kan bestå av mange ulike komponenter som har betydelig ulik levetid. Dette fører til at avskrivningssatsen ofte settes for høyt, noe som igjen fører til at avskrivningstiden blir for kort og balanseført verdi blir for lav i forhold til virkelig verdi. Dekomponering innebærer at hver enkeltdel av et varig driftsmiddel som er betydelig i forhold til samlet anskaffelseskost avskrives separat. Avskrivningstid og avskrivningssats vurderes da særskilt for hver enkeltdel. Dekomponering har vært etablert i det internasjonale regnskapsspråket siden 2005 og behandles i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. Som resultat av den internasjonale harmoniseringen har dekomponering blitt aktuelt også i Norge. Brukere av finansiell informasjon vil ha et behov for identiske regnskapsstandarder for å kunne sammenligne finansielle rapporter på tvers av ulike land. Et av IASBs formål er å harmonisere regnskapsføringen mellom land for å gjøre internasjonal regnskapsinformasjon sammenlignbar. IFRS er et prinsippbasert system, noe som betyr at det ikke foreligger detaljerte retningslinjer for hvordan regnskap skal administreres, og selskaper må derfor bruke stor grad av skjønn i regnskapsføringen. Dette kan føre til at målsettingen med harmoniseringen svekkes, da andre faktorer, som for eksempel bransjerelaterte eller faktorer på tvers av landegrenser styrer regnskapsmessige beslutninger i stedet for den økonomiske situasjonen (Sorderstrom et. al. 2007). IAS 16 er en standard som krever mye bruk av skjønn, som for eksempel hvilken verdi som en komponent skal anses som vesentlig og skal avskrives separat. Formålet med denne studien har vært å redegjøre for regnskapspraksisen rundt dekomponering. Vi har valgt å undersøke praktiseringen av dekomponering i to ulike bransjer med ulike typer varige driftsmidler, luftfartøy og eiendom. IAS 16 har i stor grad åpnet for skjønnsmessige vurderinger rundt anvendelsen av dekomponering av varige driftsmidler, og vi ønsket derfor å undersøke hvordan dette skjønnet praktiseres av selskaper som dekomponerer sine luftfartøy og eiendommer. På grunnlag av dette ble problemstillingen som følger: Hvordan praktiserer selskaper sitt skjønn ved dekomponering av luftfartøy og eiendom? For å besvare studiens problemstilling har vi sett nærmere på hvordan selskapene allokerer anskaffelseskost til komponentene av varige driftsmidler, hvilke kriterier som legges til grunn ved vurderingen av hvorvidt en komponent skal dekomponeres, behandling av uvesentlige komponenter, og til slutt hvordan selskapene behandler etterfølgende utgifter. Studien er utført som en multippel casestudie rundt fenomenet dekomponering av varige driftsmidler. For å besvare problemstillingen benyttet vi sekundærdata i form av årsregnskaper for 2011, og primærdata i form av kvalitative dybdeintervju. Oppgaven undersøkte 7 analyseenheter (caser) hvorav 3 dekomponerte luftfartøy og 4 dekomponerte eiendom, resultatene ble deretter sammenlignet med hverandre. Studien konkluderer med at selskapene praktiserer dekomponeringsløsningen ulikt. En konsekvens av ulik praktisering mellom selskaper kan være at sammenlignbarheten mellom selskaper svekkes, noe som kan føre til at formålet til IFRS om en økt harmonisering som skal øke sammenlignbarheten mellom selskaper innad og på tvers av land i mindre grad oppfylles. Likevel vil ulik praksis og bruk av skjønn ved gjennomføring av dekomponering være nødvendig, da selskaper opererer innenfor ulike kontekster og står ovenfor ulike regelverk som de er pliktig å innrette seg etter. Likevel gir en dekomponering et mer korrekt bilde av selskapets finansielle stilling. Dette fordi balansepostene i større grad vil gjenspeile selskapets reelle verdier på deres varige driftsmidler, samtidig som egenkapitalen blir høyere. Sett fra regnskapsbrukernes informasjonsbehov er dette derfor en løsning som er å foretrekke.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/5537
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5237
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.subject.courseIDBED-3901en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en
dc.titleDekomponering av varige driftsmidler. En analyse av regnskapspraksis på luftfartøy og eiendomen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record