Sykdomsspesifikk livskvalitet hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom. En klinisk kvalitetsstudie om poliklinisk organisering av kontrolltilbud

Abstract

Bakgrunn: Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), henholdsvis morbus Crohn (CD) og Ulcerøs colitt (UC) er kroniske lidelser som kan ha en betydelig negativ innvirkning på en pasients sykdomsspesifikke livskvalitet (HRQoL). Den tradisjonelle måten å organisere behandling og oppfølging av denne pasientgruppen har vært konsultasjoner hos spesialist i medisinske poliklinikker, som jeg i oppgaven betegner som konvensjonell oppfølging. En alternativ organisering av tjenesten er i regi av et kompetanseteam som impliserer de faggrupper som er relevante i en slik oppfølging. En spesialsykepleier gjennomfører konsultasjonene og oppfølgingen i nært samarbeid med gastroenterolog, også kalt IBD - poliklinikk. Formålet med studien var å undersøke hvorvidt denne måten å organisere omsorgstilbudet på er faglig likeverdig ut fra pasientopplevd HRQoL, og ut fra variabler som valgt medikamentell behandling, hospitalisering og pasienttilfredshet. Metode: Studien er en klinisk retroprospektiv tverrsnittsanalyse av pasienter med IBD som følges opp etter to forskjellige modeller ved to norske sykehus som er sammenlignbare ut fra størrelse og demografi. Omsorgen ved det ene er organisert etter en kompetanseteam modell med spesialisert sykepleier i den sentrale rollen (IBDP) og det andre med konvensjonell oppfølging (KO). Resultatene er basert på pasientrapporterte data ved gjennomsnittlig score fra den norske versjonen av spørreskjemaet Inflammatory Bowel Disease Questionnaire (N-IBDQ) og et CRF (case report formular) for personopplysninger og spørsmål om tilfredshet (”Personopplysninger”). Resultat: Ett hundre og trettini besvarelser var komplett for analyser; 70 deltagere fra IBDP - gruppen og 69 fra KO - gruppen. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom populasjonene hverken i N-IBDQ totalscore eller innenfor hvert domene. Det var forskjell, dog ikke signifikant, mellom gruppene IBDP og KO ved bruk av 5 Aminosalicylates(5-ASA) hos UC pasienter. IBDP scoret imidlertid signifikant høyere på egenrapportert pasientfornøydhet på en 0-10 VAS scale, mean 8.57 (95% c.i. 8.15-8.99) vs 7.82 (95% c.i. 7.37-8.28) (p=0,017). Konklusjon: Studien viser at en organisering av tilbudet til IBD pasienter gjennom en sykepleierdrevet poliklinikk i et kompetanseteam, er faglig likeverdig konvensjonell oppfølging. Pasientene ved denne modellen er mer tilfreds med tilbudet. Det er behov for flere evidensbaserte studier som viser nytteeffekten av en slik organisering.