A population-based study of health care utilisation according to care level, socio-economic group, and continuity of primary care. The Tromsø Study.

Abstract

Forskning på bruk av helsetjenester har ikke vært høyt prioritert i Norge. Kunnskap om forbruksmønstre i ulike befolkningsgrupper er derfor begrenset. I tre separate studier ønsket vi å estimere forbruket av sju ulike helsetjenester, utforske forbruket av helsetjenester i ulike sosioøkonomiske grupper, samt teste assosiasjonen mellom kontinuitet i fastlegerelasjonen og bruk av spesialisthelsetjenester. Spørreskjemadata fra den populasjonsbaserte Tromsø-undersøkelsen (2007-8) muliggjorde tverrsnittsanalyser av selvrapportert forbruk, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Den første studien viste at de fleste innbyggerne besøkte fastlegen en eller flere ganger i løpet av et år. Likevel fant vi høye rater for polikliniske spesialistbesøk og innleggelser. Ratene for poliklinisk besøk hos spesialist var omtrent halvparten av de tilsvarende ratene for besøk hos fastlegen. Kvinner brukte de fleste helsetjenester mer enn menn. Vi konkluderte med at selv om de fleste konsulterte fastlegen er det ikke nødvendigvis slik at de derved unngår besøk i spesialisthelsetjenesten. I den andre studien fant vi at det er større sannsynlighet for et besøk hos fastlegen for de med lav inntekt og utdanning, hvor behovet for helsetjenester sannsynligvis er størst, mens det er de med høy inntekt og utdanning som lettest kommer til spesialist. Hovedresultatet i studie 3 var den positive sammenhengen mellom en langvarig relasjon til den samme fastlegen og redusert bruk av spesialisthelsetjenesten. Denne avhandlingen har vist at lovbestemte rettigheter blir utfordret av ulik bruk av helsetjenester knyttet til kjønn, alder, inntekt, utdanning og kontinuitet i fastlegerelasjonen. Våre funn kan indikere overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester siden det er andre faktorer enn behovsindikatorer knyttet til forbruk.