I dag er det vanlig å innta en formålsbestemmelse i lovgivningen. Dette er tilfellet for deltakerloven, havressurslova og fiskesalslagslova. Men slik har det ikke alltid vært på dette næringsområdet. Det var først ved midlertidig forskrift 2. mars 1979 om adgangen til å delta i fisket med ringnot at den første formålsbestemmelse ble vedtatt. Fiskeridepartementet var dermed en pådriver i denne ...

Straffansvar for passiv medvirkning for personer med omsorgsansvar er et snevert tema i strafferetten, men er et område hvor det i de siste årene vært en betydelig utvikling i rettspraksis. Høyesterett avsa to dommer i 2019, og senest dom av 26. juni 2020, i saker som omhandlet vold og mishandling mot barn. Alle tre avgjørelsene er bidrag til en utvikling og presisering av rekkevidden av det passive ...

Temaet for oppgaven er om det kan gjøres gjeldende straffeansvar etter straffeloven § 60 a overfor kriminelt ”ad hoc”-samarbeid og innleid personell. Temaet omhandler straffeansvarets rekkevidde etter straffeloven § 60 a, med henblikk på to konkrete måter å organisere gjennomføringen av kriminelle handlinger. Med straffeansvar menes virkningene av overtredelsen av et straffebud. Virkningen av at ...

Temaet for avhandlingen er mishandling av barn i nære relasjoner. Straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015, og straffeloven 1902 ble samtidig opphevet. Avhandlingens siktemål er å gi en fremstilling av reglene om mishandling av barn i nære relasjoner etter strl. 2005 §§ 282 og 283, samt å vurdere om bestemmelsene er til «barnets beste».

Oppgavens tema er spennet mellom effektive straffeprosessuelle tvangshjemler og presisjonskravet i legalitetsprinsippet, spesielt i lys av teknologiske nyvinninger og ønsket om teknologinøytralitet i lovverket. Temaet er aktualisert ved at det er en forskjell i tempoet mellom den teknologiske utviklingen og lovgiverprosessen. Oppgaven vil ta utgangspunkt i strpl. § 199 a som er en slik teknologinøytral ...

Straff er blitt gitt til alle tider. Begrunnelsene for den har vært mange, og de har vekslet. Noen ganger begrunnes straffen i dens preventive virkning, andre ganger gjenfinnes den i et gjengjeldelsesperspektiv. Oppgaven er et rettssosiologisk skråblikk på straffen gjennom en funksjonsanalyse av straffens funksjon i samfunnet. Straffen undersøkes gjennom flere tilnærminger. Vi gjør et historisk ...

I oppgaven gjøres det rede for prosessuelle utfordringer ved og ulike straffebud som kan anvedes mot kampfiksing. Det gis en innføring i hva kampfiksing er og hvordan det organiseres. Deretter vurderes det hvilke prosessuelle utfordringer påtalemyndigheten står over ved kampfiksing. Videre blir det drøftet hvordan kampfiksing kan straffes som korrupsjon, bedrageri og økonomisk utroskap. Ettersom ...

De sosiale mediene har for lengst blitt en del av nordmenns hverdag. Dette representerer en enorm utvikling i muligheten hver enkelt har til å få sine ytringer gjort tilgjengelig for et større publikum, og muligheten for en levende samfunnsdebatt med kommunikasjon på tross av avstander, grenser og sosial status. Samtidig er det klart at en del ytringer som ikke ville sluppet gjennom i de redaktørstyrte ...

-