Kan stedsnavn vise vei?

Abstract

Allerede i 1928 skrev professor Konrad Nielsen i festskriftet til rektor Qvigstad at samiske stedsnavn er mettet med historie, de inneholder informasjon om ferdsel og bruk av områdene i nord. Nielsen skrev at det er forskjeller i innhold og betydning på samiske stedsnavn brukt av sjøsamene ved kysten og samiske navn som er brukt i innlandet og i fjellområdene hvor reinen hadde sine beiteområder og trekkveier. Språkforskerne Nielsen og Qvigstad var de første som fremhevet gjennom sin forskning at samiske stedsnavn inneholder informasjon om naturens egenskaper. I sin samtid var de nitidige nedtegnelsene av samiske stedsnavn fra muntlige kilder en stor ressurs og kunnskap til historie, og ennå i dag brukes disse kildene som en database. Fortsatt eksisterer det samiske navn i flere fjellområder i Troms, og bidrar til å gi innsikt i, respekt for og kunnskap om fjellets egenskaper, en livsviktig informasjon som flere steder har dype røtter i historien.