dc.contributor.advisor | Olsen, Bror | |
dc.contributor.author | Hansen, Frank | |
dc.date.accessioned | 2014-02-05T07:16:02Z | |
dc.date.available | 2014-02-05T07:16:02Z | |
dc.date.issued | 2013-11-06 | |
dc.description.abstract | Denne oppgaven er basert på et syv måneder langt feltarbeid i Thailand 2011/12. I teksten beskriver jeg empirisk produksjonsprosesser, bruk og utveksling av buddhistiske amuletter i Thailand og forklarer den kulturelle logikken som ligger til grunn for forestillingen om at disse innehar supernaturlig kraft. Hovedfokuset er imidlertid utvekslingen av disse amulettene. Jeg har argumentert for at det har foregått en sosial endring der amuletter har gått fra å være gaver fra munker til lekfolk til å bli varer i templenes utsalgsdisker. Økt fokus på penger i buddhistiske templer og
salget av amuletter har ført til moralske evalueringer der noen hevder at thaibuddhismen er i en krise. Mine observasjoner fra buddhisttemplene gav imidlertid et bilde av en svært levende religion der både munker og lekfolk så ut til å hylle penger snarere enn å hate dem. Jeg har forsøkt å gripe og begripe spenningen mellom to tilnærminger til det å være
buddhist i dagens Thailand. Jeg har sett nærmere på kritikken, men har også forsøkt å forstå hvorfor dagens thaibuddhisme har et slikt pengefokus. Med utgangspunkt i Bloch og Parry (1989) er hovedargumentet i oppgaven at pengenes moralitet må fortås i lys av to
transaksjonelle ordener. For på ene siden bedriver templene forretningsvirksomhet gjennom amulettsalg, men denne aktiviteten legitimeres ved at pengene benyttes for å bygge templer, skoler eller sykehus. Dermed transformeres og sosialiseres penger til noe som er sett som moralsk og positivt for samfunnet. Dersom pengene disponeres slik som forventet blir de et verktøy for templenes kontinuitet og derfor også for reproduksjonen av en institusjon og kosmologi som overskrider det individuelle livet som menneske. I konklusjonen kommer penger i buddhismen og kommersialisering av amuletter til å forstås i lys av en analogi, nemlig at lotusblomsten som vokser i gjørme.
Jeg foreslår at dette er ideer som også kan inspirere andre som studerer kommersialiseringen av religioner. For dersom man ser på utvekslingssystemet i en større helhet for man et annet perspektiv enn dersom man ser på de forretninger og pengegaver isolert. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5815 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_5514 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SOA-3900 | en |
dc.subject | Samfunnsvitenskap | en |
dc.subject | Sosialantropologi | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250 | en |
dc.title | Lotusen vokser i gjørme: perspektiver på kommersialiseringen av amuletter og bruken av penger i den thailandske buddhismen | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |