"Vi er like mye sosialarbeidere som lærere": Pedagogers opplevelse av å kunne ivareta psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn

Abstract

Bakgrunn, formål og problemstilling: Forskning viser at psykiske plager og lidelser er en av de største helsemessige utfordringene vi står overfor i samfunnet vårt. Konsekvensene for den enkelte som rammes, kan vise seg i form av funksjonsnedsettelser på flere livsområder. I tråd med regjeringens satsing på psykisk helse hos barn og unge, har skolen blitt utpekt som en viktig forebyggingsarena. Hvert år kommer det flyktningbarn til Norge som bærer med seg sterke opplevelser knyttet til fluktprosessen. Møtet mellom skolen og disse barna har stor betydning for utviklingen av barnas psykiske helse. I den forbindelse ønsket jeg å løfte frem lærerperspektivet, ved å se på hvordan pedagoger i innføringsklasser opplever at de kan ivareta psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn. Problemstillingen lyder derfor som følger: Hvordan opplever pedagoger som arbeider i innføringsklasser at de kan ivareta psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn? Metode: For å undersøke problemstillingen var det naturlig å benytte et kvalitativ intervju. Med utgangspunkt i en fenomenologisk forskningstilnærming har jeg utført semistrukturerte intervjuer av fire pedagoger i to ulike innføringsklasser. Det ble gjort lydopptak av intervjuene, og disse ble transkribert kort tid etter gjennomføring. I arbeidet med å kode datamaterialet har jeg latt meg inspirere av Grounded Theory. Gjennom åpen, selektiv og aksial koding har det fremstått seks hovedkategorier: Psykisk helse som et fenomen, Opplevde utfordringer ved elevgruppen flyktninger, Viktige ingredienser i god psykisk helse, Sterke historier, Samarbeidsrutiner og Omsorgsrollen. Omsorgsrollen har vist seg som en kjernekategori, da den utgjør forskningens hovedtema og relaterer seg til de andre hovedkategoriene. Hovedfunn og konklusjoner Sentrale hovedfunn indikerer at informantene i innføringsklassene legger til rette for en resiliensfremmende utvikling hos sine elever med flyktningbakgrunn. Informantene opplever at de kan ivareta psykisk helse ved å være en viktig omsorgsperson for elevene. Innenfor rammene i innføringsklassene blir elevens behov ivaretatt på en god måte. Informantene opplever at deres lærerrolle beveger seg utenfor kjernekompetansene til den vanlige lærerrollen, og en utvidet omsorgsrolle står sentralt. Omsorg kommer til syne i informantenes tilnærminger til elevene og gjennom deres arbeidsoppgaver. Omsorgsrollen utgjør derfor kjernekategoriene i datamaterialet. I innføringsklassen legger informantene opp til et trygt og forutsigbart miljø, relasjoner hvor de ser elevene på deres premisser og et godt skole-hjem samarbeid. I møtet med en et nytt land, en ny kultur og et nytt språk bærer elevene med seg sterke historier fra fortiden. I skolen møter de pedagoger som ser deres behov, og som ønsker å ivareta deres psykisk helse ved å ta utgangspunkt i hele livssituasjonen til elevene. Informantene hjelper elevene i sin integreringsprosess og gir opplæring på områder utenfor læreplanen, som er i tråd med rammeverket rundt innføringsklasser. Andre viktige funn indikerer at en manglende systematikk preger skolesystemet som informantene er en del av. Informantene ønsker et tettere samarbeid innad i skolen, og med hjelpetjenester. De savner også et forum for å drøfte problemstillinger knyttet til deres elevgruppe. Informantene ser ulike vansker og atferd hos elevene som kan relateres til ettervirkninger av traumer, men opplever at det vanskelig å forstå underliggende årsaker. Selv om elevene blir godt ivaretatt innenfor rammene i innføringsklassene, kan en manglende systematikk ha konsekvenser for retningen av deres arbeid og den faglig trygghet i møtet med elevene.