dc.contributor.advisor | Dahl-Eriksen, Tor Christian | |
dc.contributor.author | Kongshavn, Lina | |
dc.date.accessioned | 2014-07-15T11:03:32Z | |
dc.date.available | 2014-07-15T11:03:32Z | |
dc.date.issued | 2014-05-10 | |
dc.description.abstract | Verdens sikkerhetspolitiske situasjon har gjennomgått en markant endring etter den kalde krigen var over. Overgangen fra bipolaritet med de to dominerende stormaktene USA og Sovjetunionen til, i første omgang, unipolaritet hvor USA stod igjen som eneste supermakt var den mest framtredende av disse endringene. Da muren falt betød det også på mange måter slutten på de to stormaktenes hegemoni og dominans i sine respektive områder. I maktvakuumet som fulgte oppstod det et økt spillerom for feilslåtte stater med framvekst av intra-statlige konflikter og en mer asymmetrisk type krigføring. Forsvarsalliansen NATO har justert sine overordnede strategier til en mer helhetlig tilnærming i samsvar med denne utviklingen. I følge definisjonen av kjerneoppgaven krisehåndtering i Alliansens gjeldende strategiske konsept skal NATO disponere et sett med robuste politiske og militære kapabiliteter som skal kunne håndtere hele konfliktspekteret før, under og etter konflikter. NATO skal aktivt og så hensiktsmessig som mulig anvende disse politiske og militære virkemidlene for å bedre håndtere kriser med potensial til å true Alliansens sikkerhet. NATO skal handle før slike kriser eskalerer og blir konflikter. Videre skal NATO bruke sine politiske og militære kapabiliteter for å stanse konflikter der slike foregår dersom de påvirker Alliansens sikkerhet, og hjelpe å styrke stabilitet i post-konfliktsituasjoner dersom dette bidrar til euro-atlantisk sikkerhet.
Denne masteroppgaven søker å belyse følgende problemstilling:
Hvordan kan NATOs deployering (utplassering) av ballistiske missilforsvarssystemer til Tyrkia som respons på den pågående borgerkrigen i Syria forklares innenfor rammen av krisehåndtering?
Active Fence Turkey er blitt brukt som et empirisk eksempel for å illustrere hvordan NATO har utøvet krisehåndtering relatert til spillover-faren til Alliansen fra et naboland med kjemiske våpen som befinner på randen av sammenbrudd. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/6491 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_6101 | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | en |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2014 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject.courseID | SVF-6900 | en |
dc.subject | NATO | en |
dc.subject | kriser | en |
dc.subject | krisehåndtering | en |
dc.subject | ballistisk missilforsvar | en |
dc.subject | BMD | en |
dc.subject | PATRIOT | en |
dc.subject | Tyrkia | en |
dc.subject | Syria | en |
dc.subject | CA | en |
dc.subject | comprehensive approach | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Internasjonal politikk: 243 | en |
dc.title | Ny hverdag, nye trusler - krisehåndtering i NATO anno 2014. Active Fence Turkey - et empirisk eksempel på anvendelse av ballistisk missilforsvar i et moderne trusselbilde | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | en |