Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorOlsen, Bror
dc.contributor.authorFelde, Hans Kristian
dc.date.accessioned2014-07-16T08:47:09Z
dc.date.available2014-07-16T08:47:09Z
dc.date.issued2014-05-15
dc.description.abstractDenne masteroppgaven handler om ahmadiyya-muslimer i India, og er basert på feltarbeid i en menighet i Delhi. Ahmadiene er en omstridt religiøs gruppe i alle land hvor de er representert, og de har også vært utsatt for forfølgelse, særlig i Pakistan. Dette har ført til migrasjon til en rekke vestlige land, deriblant Norge. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan en slik religiøs minoritet «finner sin plass» i et erklært sekulært, men samtidig multireligiøst og mangfoldig samfunn som det indiske. I India har hindunasjonalister gjennom en årrekke konstruert muslimer som en trussel mot nasjonen, og listen med fordommer knyttet til landets 177 millioner muslimer er lang. Ahmadiyya rammes også av dette i kraft av å være muslimer, og idéer om Indias øvrige muslimer viste seg å være sentrale for ahmadienes utforming av sin egen identitet. Denne oppgaven diskuterer ahmadiyya i lys av de idéer, holdninger og stereotypier som eksisterer om muslimer i India, og beskriver hvordan ahmadiene forsøker å omgå disse ved å stille seg selv og islam i et bedre lys. Ahmadiyya forsøker å definere seg vekk fra den øvrige muslimske befolkningen gjennom det jeg kaller for selvkultivering. Særlig er de opptatt av høyere utdanning og det å fremstå som «dannet». Målet for denne kultiveringen er å utgjøre en ny virkeliggjort klasse muslimer. I dette finnes også insentivene ahmadiene har for å opptre apolitisk i den indiske konteksten. Jeg argumenterer for at den hierarkiske organiseringen av Ahmadiyya Muslim Jama’at, fra kalifatet og ned til den «vanlige» ahmadiyya-muslimen, spiller en avgjørende rolle for hvordan de distanserer seg fra politikk og potensielle konflikter. Som en kontroversiell religiøs minoritet opplever ahmadiene det som logisk og nødvendig å ha et overordnet fokus på fred. Ahmadiyya-bevegelsen beskytter seg selv ved tydelig grensesetting for sine medlemmer i den hensikt å unngå å bekrefte dominansforhold hvor de selv vil fremstå som den svake part, men dette gjør også at de har utfordringer med å bli anerkjent utenfor egne kretser.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6499
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6100
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-6900en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en
dc.subjectFreden
dc.subjectAhmadiyyaen
dc.subjectSør-Asiaen
dc.subjectIndiaen
dc.subjectMinoriteten
dc.subjectAhmadiyya Muslim Jama'aten
dc.subjectNew Delhien
dc.subjectMuslimen
dc.subjectIslamen
dc.subjectSelvkultiveringen
dc.subjectAnerkjennelseen
dc.subjectTayloren
dc.subjectBourdieuen
dc.subjectDistinksjonen
dc.subjectHindu-muslimsk konflikten
dc.titleAhmadiyya og «de andre» muslimene i dagens India: Selvkultivering, anerkjennelse og balansekunst hos en omstridt minoriteten
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)