Når massemedia slår DSM-V: Lekfolks beslutninger omkring kliniske lidelser

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvordan lekfolk tar beslutninger omkring hva som oppfattes som sykt og friskt. Undersøkelsen er basert på forskning av Vandereycken (2011), som undersøkte hvordan fagfolk gjorde vurderinger vedrørende fire foreslåtte lidelser i DSM-V innen spiseforstyrrelsesfeltet; ortoreksi, emetofobi, muskeldysmorfi og nattspisesyndrom. I denne undersøkelsen ønsker vi å kartlegge hvordan studenter vurderer de samme tilstandene. Studenter ved UiT Norges arktiske universitet fikk utdelt spørreskjemaer som inneholdt vignetter basert på diagnosekriteriene til de fire foreslåtte lidelsene. Studentene skulle vurdere hvorvidt de syntes atferden i vignettene var problematisk eller ikke. Vi antok at støtte fra eksperter ville føre til at atferden ble vurdert som mer problematisk enn dersom en slik støtte ikke forelå. Ekspertstøtte ble operasjonalisert på to måter: 1) det ble anvendt enten et spesifikt lidelsesnavn eller en generell term som overskrift ved hver vignett, og 2) deltakerne fikk varierende bakgrunnsinformasjon om hvorvidt lidelsene var foreslått som reelle lidelser eller ikke. Resultatene viste at ekspertstøtte i form av lidelsesnavn ikke førte til betydelige endringer i deltakernes vurderinger, men at ekspertstøtte i form av bakgrunnsinformasjon påvirket deltakernes vurderinger av hvor problematisk atferden var. Det argumenteres for at ekspertuttalelser, som ofte benyttes i media, har stor betydning for hvordan lekfolk tar beslutninger omkring kliniske tilstander.