Funksjonell og dysfunksjonell grubling : Teoretiske perspektiver

Abstract

Grubling, eller vedvarende selvfokusert tenkning, er et sentralt karaktertrekk ved depresjon og andre emosjonelle forstyrrelser. Kliniske teorier beskriver grubling som et dysfunksjonelt fenomen med negative konsekvenser for psykisk helse. Samtidig foreligger det forskning som indikerer at enkelte former for grubling kan være fordelaktig ved å bidra til problemløsning og emosjonell bearbeiding. Kunnskap om grublingens eventuelle funksjon og under hvilke omstendigheter grubling er dysfunksjonelt kan ha viktige implikasjoner for behandling av emosjonelle forstyrrelser. Problemstillingen er belyst ved å diskutere relevant teori og empiri. I lys av selvreguleringsteori og evolusjon kommer det frem at grubling kan ha en funksjon i sosial problemløsning og målorientering. Dysfunksjonelle utfall av grubling avhenger av faktorer fra individets personlighet, utvikling og kognitive stil. Mer spesifikt er det identifisert en rekke mekanismer som bidrar til å hindre adaptiv affektregulering, emosjonell bearbeiding og problemløsning. Etablerte behandlingsformer for depresjon kan tolkes i lys av de dysfunksjonelle prosessene som er identifisert i oppgaven.