Verdsettende skolevandring som ledelseskonsept

Abstract

I denne oppgaven har vi undersøkt hvilken betydning verdsettende skolevandring som ledelseskonsept har for relasjonen mellom lærere og rektor i en skole. Skolevandring handler i pedagogisk sammenheng om at lederen ved en skole besøker klasserom med tanke på å observere undervisningen. Til dette hører det med et helhetlig system hvor man forbereder, gjennomfører og reflekterer sammen med impliserte aktører om det som observeres. Det verdsettende begrepet henspeiler på en bestemt retning innenfor skolevandringskonseptet. Der finnes mange innganger til hvordan skolevandring kan organiseres, men i denne oppgaven vil hovedfokus være tillagt det verdsettende. Relasjonsbegrepet står særlig sentralt fordi skolevandring skjer i samhandling med mennesker, og mellom ulike roller vertikalt i en organisasjon. Hvilke funksjoner en har og hvordan en opptrer i disse mener forfatterne av denne oppgaven har en meget sentral betydning, og relasjonsbegrepet behandles derfor gjennomgående. Verdsetting, tillit og emosjoner er begreper som faller naturlig inn under begrepet relasjoner satt i sammenheng med skolevandringen, og står derfor også sentralt gjennom hele oppgaven.

Vi valgte aksjonsforskning som strategi og tilnærming til feltet fordi strategien gav oss anledning til være nær aktørene og forske med rektor og lærerne. Tom Tiller (1999) skriver at aksjonsforskere forsker med aktørene og han presiserer at resultater skal kunne brukes og nyttiggjøres av aktørene, noe som har vært en del av vår motivasjon i aksjonen.

Det empiriske grunnlaget i denne kvalitative studien er:

● møtereferater fra alle møtene med rektor ● logger fra alle refleksjonssamtalene med rektor og lærere ● underveisnotater fra observasjonene i klasserommene ● intervjuer med teamene etter skolevandringen ● intervju med rektor etter siste skolevandring ● egne notater fra hele prosessen

Intervjuene med rektor og lærere er halvplanlagte formelle intervjuer.

I teoridelen om ledelse har vi brukt på Wadel (1997) og Fuglestad og Lillejord (1997) fordi det støtter det relasjonelle perspektivet. Videre har vi tatt inn Møller (2011) og Sørhaug (1996) og Skrøvset (2008) for å belyse pedagogisk ledelse. Dialogperspektivet er i størst grad ivaretatt med teori av Dysthe (1997). Begrepene tillit og emosjoner er utdypet med litteratur fra Hargreaves (2002,2004) og Tiller og Skrøvset (2011) samt Ghaye (2008).

I presentasjonen av empiri og analyse tolker vi og drøfter enkeltfunn, mens vi i drøftingskapitlet tar for oss overordnede funn og tendenser.