Risikokompensasjon i Lavangsdalen

Abstract

Veistrekningen mellom Storskreda og Sørbotn ligger i det som kalles Lavangsdalen. Lavangsdalen er hoved-forbindelsen mellom Tromsø og sørover i Norge. Som følge av de mange trafikkulykkene som har funnet sted i Lavangsdalen, iverksatte regjeringen strakstiltak og bevilget penger for å utbedre veistrekningen mellom Sørbotn og Storskreda. Denne oppgaven har som formål å undersøke om vi kan forvente at bilister i Lavangsdalen vil kompenserer for sikkerhetstiltakene. Risikokompensasjon, er enkelt forklart at personer tar i bruk sikkerhetstiltak på andre måten enn til å øke sikkerheten. Den overordnede problemstillingen for oppgaven er: hva er sannsynligheten for at bilister vil kompensere for sikkerhetstiltak i Lavangsdalen? Problemstillingen blir besvart gjennom en kvantitativ undersøkelse med 150 respondenter der alle har kjørt gjennom Lavangsdalen etter at veiutbedringene var ferdigstilt. Undersøkelsen bygger på fire faktorer som kan brukes til å vurdere sannsynligheten for risikokompensasjon i respons til sikkerhetstiltak, nemlig; synlighet, påvirkning, motivasjon og kontroll. Mine funn i denne undersøkelsen tyder på at bilistene kjenner til alle tiltakene som er blitt implementert. Tiltakene påvirker videre bilistene i stor grad følelsesmessig, men i en moderat grad atferdsmessig. Bilistene har flere mulige underliggende motiver – motivasjoner – for å kompensere i respons til sikkerhetstiltakene. Bilistene opplever videre at de har stor frihet og betydelig spillerom for egne handlinger og vurderinger når de kjører på den aktuelle strekningen. Forholdene ser dermed til rette ut, for at det er forholdsvis høy sannsynlighet for at bilister vil kompensere for sikkerhetstiltak i Lavangsdalen.