Forutsetninger/betingelser for hendelsesrapportering i luftfart og maritim næring

Abstract

Samfunnet vi lever i er preget av mange ulike organisasjoner som benytter seg av kompleks teknologi i sitt daglige virke. I produksjonsprosessen til disse organisasjonene foreligger det ofte et samspill mellom menneskelig aktivitet og denne teknologien. Denne interaksjonen er sårbar overfor feil både fra menneskelige handlinger og teknologisk svikt. Oppgaven fokuserer på hendelsesrapportering i to ulike deler av transportbransjen, luftfartsnæringen og maritim næring. Disse to næringene er begge karakterisert av denne typen samhandling mellom menneske og teknologi, der man er avhengige av å ha et høyt sikkerhetsfokus for å unngå ulykker. Små hendelser og avvik kan være forløpere til større ulykker, til tross for at deres aktiviteter er forskjellige er hendelsesrapportering avgjørende for å opprettholde dette fokuset, ved å rapportere om slike forhold kan man bidra til læring og dermed unngå fremtidige ulykker. Formålet er å forstå fenomenet hendelsesrapportering fordelt på disse to bransjene ved å se på hvordan de har lagt rammene for en rapporterende kultur. Det vil også være formålstjenelig i den forbindelse å kunne identifisere eventuelle bransjetypiske utfordringer eller fordeler forbundet med rapportering. Studien bygger på kvalitativ metode hvor en caseløsning er tatt i bruk som forskningsdesign. Ulike aktører fra begge næringer er intervjuet for å skape et generelt overblikk over hvordan rapportering oppleves og forvaltes. Det er også gjort en dokumentanalyse for å støtte opp under disse intervjuene og bidra til økt forståelse gjennom lovverk og bestemmelser for rapportering. Problemstillingen er som følge: ”Hendelsesrapportering i maritim næring og luftfartsnæringen, hvilke utfordringer og forutsetninger finnes for å få til en god rapporteringskultur” Funn fra studien tilsier: Kultur kan være varierende ut i fra arbeidsoppgaver og arbeidsplassering i både næring og hver enkelt virksomhet. Det kan derfor synes umulig å skulle definere en hel næring på et eller flere områder basert på kulturelle forutsetninger.

Funnene i oppgaven viser til at en god rapporteringskultur handler like mye om å hindre at ulykker skjer, som å gi beskjed om at de har skjedd. Videre må det foreligge en balanse mellom menneskelige feilhandling, hendelsesrapportering og sanksjoner. Sist men ikke minst er det avgjørende med lovbestemte myndighetskrav for å angi rammene til en kultur tuftet på rapporteringsvillighet, men de kulturelle betingelsene er minst like viktige og kan være de vanskeligste å styre og forvalte.