Bruk og forskrivning av p-sprøyte - Norge, 2005-2008
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/6715Date
2014-05-12Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Roksvaag, IngvildAbstract
Bakgrunn: Formålet med denne oppgaven er å studere bruk og forskrivning av p-sprøyte i Norge (2005-2008) med data fra Reseptregisteret.
Materiale og metode: Data fra Reseptregisteret i tidsperioden 01.01.04-31.12.08 inngår i oppgaven. Med reseptuttak som enhet for registrering inngår følgende opplysninger om legemiddelbrukeren: pseudonym (løpenummer), fødselsår, fødselsmåned, kjønn og bostedskommune. For legemiddelet er det data om: anatomisk-terapeutisk legemiddelkode (ATC-kode), varenummer, antall pakninger, refusjonspunkt, dato for uthenting osv. Data om forskriveren er: pseudonym (løpenummer), fødselsår, kjønn, profesjon og spesialitet. Inkludert i studiepopulasjonen er 23 025 kvinner som har fått første resept for p-sprøyte etter 01.01.05. Alder er kategorisert i 13-19, 20-24, 25-29, 30-34, 35-39 og 40-44 år. Kvinner 45 år og eldre ble ekskludert fra studien (n=1320). Alle analyser er gjort i SPSS, versjon 19.0, med khikvadrattest og overlevelsesanalyser med signifikansnivå p<0.05.
Resultater: Studien viser en klar nedgang av nye p-sprøytebrukere fra 2005 til 2008. Det var flest brukere blant kvinner under 25 år. Gjennomsnittlig brukertid var 380 dager, og brukertiden økte med alderen. 40 % av førstegangs p-sprøytebrukere hadde p-sprøyte som første registrering i Reseptregisteret. Om lag 30 % av de som var registrert som førstegangs p-sprøytebruker, gikk direkte over til p-sprøyten fra annen hormonell prevensjon, hyppigst fra p-pille. Ved studieslutt brukte fortsatt 30 % p-sprøyte. Det var få kvinner som valgte direkte overgang til et annet prevensjonsmiddel. Av forskrivere var det allmennleger og LIS som forskrev p-sprøyter i størst grad. Allmennleger og leger med ”annen spesialitet” hadde brukere med statistisk signifikant lengre brukertid enn alle andre spesialiteter og jordmødre/helsesøstre.
Konklusjon: Studiens viktigste funn var den klare nedgangen av nye p-sprøytebrukere fra 2005 til 2008. Om dette skyldes media omtale av den usikre langtidseffekten på beinmineraltettheten vites ikke. Det er allmennleger og LIS som utgjør størstedelen av forskriverne. Ytterligere studier er nødvendige for å videre kunne vurdere fordelene mot ulempene med bruken av dette prevensjonsmiddel.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2014 The Author(s)
The following license file are associated with this item: