Konsekvensutredninger (KU) er et vanlig instrument i planlegging av større tiltak på land. Når det gjelder tiltak i sjøområdene er det mindre utbredt, selv om det siden 1997 har vært mulig for forvaltningen å kreve KU for «større akvakulturanlegg». Definisjonen av større oppdrettsanlegg er knyttet til en lokalitetsstørrelse på 3600 MTB, eller mer. Utviklingen innen akvakulturnæringen har medført ...

Studien undersøker hvorvidt det eksisterer en driftsform som er mer kostnadseffektive enn andre ved å se på relativ fartøylønnsomhet for redskapsgruppene juksa, garn, line, snurrevad og trål i fisket etter nordøstarktisk torsk. På bakgrunn av resultatene drøftes også hvilke effekter fleksibelt redskapsvalg kan ha på flåtesammensetningen. Lønnsomhet måles i gjennomsnittlig lønnsevne på bakgrunn ...

Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og beskyttelse av miljøet i årene som kommer, og forbedre den nasjonale kunnskapsbasen. Rapporten er den siste i en serie av rapporter om kunnskapsbehov publisert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM, tidligere Vitenskapskomiteen for mattrygghet). Den løfter frem kunnskapsbehov som er identifisert ...

Basert på forskning og erfaringer kan det gis noen anbefalinger for produksjon av storsmolt med tanke på sentrale produksjonsparametere i den landbaserte fasen av produksjonen. En temperatur på 10-12 °C anbefales for å sikre god vekst i sjøfase og redusere tidlig kjønnsmodning hos hannfisk. Det anbefales ikke å gå bort fra lysstyring for å indusere smoltifisering før det foreligger mer dokumentasjon ...

Nesten halvparten (314 000 tonn) av restråstoff i norsk fiskeri- og havbruksnæring ble i 2016 konservert med ensilering. Dette er en enkel, veletablert og lønnsom teknologi. Fra ensilasjen kan det utvinnes proteinhydrolysat og olje som kan brukes i fôr til gris, kylling og oppdrettsfisk. Slik utnyttelse av restråstoff bidrar til matproduksjon og er et viktig eksempel på sirkulær bioøkonomi. Forskning ...

For Norge og det norske folk har torskefiskeriet alltid vært en viktig næring. Dagens marked «oversvømmes» av torsk i årets første 4 måneder, og prisene på torsk er relativt lave i denne perioden. Et uttalt mål i Næringa er å kunne produsere ferske torskeprodukter gjennom hele året. Gjennom prøving og feiling har Næringa lært at ved å fange og lagre torsk levende i merder vil sesongen kunne forlenges. ...

Målet med denne undersøkelsen var å finne ut hvilke faktorer norske og portugisiske aktører mener er viktigst for kvaltieten på saltfisk, og hvordan dagens leverte kvalitet kan tilpasses nye produktkategorier. Oppgaven bygger på intervjuer med totalt 15 personer med ulik tilknytning til saltfisk og klippfisk i Norge og Portugal. Resultatene av undersøkelsene viste at de norske og portugisiske ...

I denne studien tar jeg for meg hvordan ny teknologi kan være med å påvirke kvaliteten på landet råstoff fra kystflåten, og har tatt for meg Automatisk linehaler (ALH) og eventuell verdiskapning i filetindustrien ved eliminering av høttskader på råstoff fra lineflåten. Det er tidligere dokumentert at høttskader på råstoffet reduserer utbyttet filetprodusenten oppnår, og det er dokumentert at ...

Spania har en lang tradisjon for å spise saltfisk av torsk, og de kan velge fisk produsert fra flere land og med flere produksjonsmetoder. Island og Færøyene oppnår høyere kilopris for sine produkter enn der Norge gjør i Spania. Saltfisk er et produkt det tar tid å lage god mat av da den må vannes ut før den kan bli til en matrett. Dette har ført til at lettsaltet fisk og utvannede produkter har ...

Denne oppgaven tar for seg toppledelse og verdivalg. Tidligere forskning har forklart det at kvinner ikke velger toppledelse med glasstakseffekten, altså at kvinner ikke kommer opp til de høyeste posisjonene fordi det finnes usynlige mekanismer som gjør at de blir forhindret. Denne oppgaven vil gå dypere inn på om kvinner og menn har, og tar, forskjellig verdivalg når de velger topplederjobb. Oppgaven ...