Prosjektregnskap som styringsverktøy mot lønnsomhet : en studie vedrørende bruk av prosjektregnskap i bygg- og anleggsbransjen

Abstract

Sammendrag

Bygg- og anleggsbransjen har sett en økning i antall konkurser de siste årene til tross for at aktiviteten i bransjen har økt (konjunkturbarometer høst 2013). Dette har fanget vår interesse for å undersøke bygg- og anleggsbransjen nærmere med hensyn til lønnsomhet. Oppgaven skal derfor besvare følgende problemstilling: ”Hvordan måles og styres lønnsomheten i en entreprenørbedrift ved bruk av prosjektregnskap?”

Studien undersøker hva som inngår i prosjektregnskapet og om lønnsomheten måles på samme måte i prosjektregnskapet som i årsregnskapet. Studien vil også gi svar på hvordan lønnsomheten styres ved bruk av prosjektregnskapet. Resultatene i studien viser at prosjektregnskapet inneholder kostnader, inntekter og tilhørende resultat som alle er resultatposter. Eiendeler fra balansen inkluderes ikke i prosjektregnskapet. Entreprenørene i utvalget måler lønnsomheten på samme måte i årsregnskapet som i prosjektregnskapet og da utelukkende basert på resultatpostene. Avkastningsgraden blir ikke brukt som nøkkeltall. Dette betyr at det bare er fokus på driftssiden i årsregnskapet og prosjektregnskapet, og ingen vekt på eiendelssiden. Dette til tross for at avkastningsgraden er det eneste uttømmende nøkkeltallet til å beskrive lønnsomheten i entreprenørbedrifter fordi det måler resultatet mot anvendelsen av bedriftens samlede eiendeler.

Bransjen har utfordringer med beregning av fullføringsgraden og periodisering av inntektene da disse er basert på estimater, noe som har negativ innvirkning på lønnsomheten. Prosjektstyringssystemer brukes, men funksjonalitet for å sikre bedre beregninger av fullføringsgraden og periodisering av inntektene brukes ikke. Konsekvensen av at slike funksjoner ikke benyttes, er at lønnsomhetsanalyser blir unøyaktige og egner seg dårligere som beslutningsgrunnlag for styring av lønnsomheten.

Undersøkelsen viser at oppfølgingen av prosjektregnskapet varierer stort mellom entreprenørene og det samme gjelder de tiltak som iverksettes ved negativ utvikling i prosjektregnskapet. Entreprenører klarer heller ikke å hente ut læringseffekt fra gode prosjekter slik at kunnskapen om de gode prosjektene kan overføres til andre prosjekter.