Show simple item record

dc.contributor.advisorStoraas, Kari
dc.contributor.authorHanssen, Valborg Borgan
dc.date.accessioned2015-02-03T10:06:11Z
dc.date.available2015-02-03T10:06:11Z
dc.date.issued2013-11-04
dc.description.abstractFeltarbeid var utført fra juni til august 2012 på Flyktningtjenesten i Tromsø kommune. Jeg var interessert i å gripe tak i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Første september 2004 trådte introduksjonsloven i kraft. Denne loven sier at kommunene har et ansvar for å styrke nyankomnes mulighet til å delta i det norske arbeids- og samfunnslivet. Målet med programmet er å bidra til grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnsliv og deltakelse på det norske arbeidsmarkedet. Introduksjonsprogrammet varer i ca 2 år, i noen tilfeller kan flyktninger søke om et tredje år. Programmet gjelder nybosatte flyktninger mellom 18 og 55 år. Kursdeltakerne mottar lønn som kalles introduksjonsstønad for å delta i programmet og det skal utarbeides en individuell plan. Med programmet som bakgrunn var jeg interessert i å finne ut hvordan flyktninger og ansatte snakker om integrering gjennom introduksjonsprogrammet. Denne interessen oppsto under et vikariat jeg hadde på Flyktningtjenesten i tidsrommet februar - august 2011. Jeg har alltid vært interessert i integreringsdebatter, men av en eller annen grunn har jeg aldri sett deltakere i introduksjonsprogrammet uttale seg om integrering. Derfor var jeg først og fremst interessert i å nå denne målgruppen for å finne ut hva de mente om integreringstiltak som introduksjonsprogrammet. Jeg hadde til sammen åtte informanter, hvorav én var kvinne. Fire var deltakere i introduksjonsprogrammet. Fire var i tjueårene, mens en var i førti-årene. Deltakerne kom fra Afrika og Asia. Informantene som representerte de ansatte var i førtiårene og kom fra Afrika og Norge. Materialet som er brukt i oppgaven, er innhentet gjennom samtaler, intervjuer og deltakende observasjon gjennom min tidligere stilling som programkoordinator på Flyktning- tjenesten. Det fremkommer at begrepet integrering er lite brukt i denne delen av integrerings- prosessen. Videre viser det seg at jobb, fritid, utdanning og religion er på mange måter uviktig når deltakerne er i introduksjonsprogrammet. Det viktigste er det norske språket. Deltakerne antydet også at de foretrekker etnisk norske kontaktpersoner når de skal delta i programmet.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/7075
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6677
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.subject.courseIDSOA-3900en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosialantropologi: 250en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Social anthropology: 250en
dc.titleIntegrering til besvær. En undersøkelse av integreringsprosesser med bakgrunn i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrereen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record