Forholdet mellom straffbar bevisforspillelse og helsepersonells taushetsplikt
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/7554Date
2014-05-05Type
Master thesisMastergradsoppgave
Abstract
Temaet for oppgaven er grensedragningen mellom straffbar bevisforspillelse og helsepersonells taushetsplikt.
Ifølge straffeloven § 132 første ledd er det straffbart å motarbeide offentlig undersøkelse eller forfølgning av andres straffbare handlinger ved å sørge for at bevis av betydning for undersøkelsen ”tilintetgjøres, bringes tilside eller forvanskes”. Samtidig skal helsepersonell etter helsepersonelloven § 21 ”hindre at andre får adgang eller kjennskap” til opplysninger om personlige forhold de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Når helsepersonell handler aktivt for å beskytte taushetsbelagte opplysninger, kan det føre til at potensielle bevis i straffesaker blir ødelagt. Dette innebærer at den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 132 første ledd i utgangspunktet er overtrådt. Det er imidlertid en mulighet for at en slik handling ikke rammes av straffebudet fordi den kan hjemles i taushetsplikten.
Hovedproblemstillingene i denne oppgaven er om helsepersonells handlinger som har hjemmel i taushetsplikten kan unnta for straffbar bevisforspillelse, og ved hvilke situasjoner dette i så fall er aktuelt. I redegjørelsen for gjeldende rett vil høyesterettsdommen inntatt i Rt.2013 s.1442 ha betydning. I oppgaven vil det videre problematiseres om gjeldende rett gir en god løsning angående grensedragningen mellom reglene om straffbar bevisforspillelse og helsepersonells taushetsplikt.
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2014 The Author(s)
The following license file are associated with this item: