Effekten av kognitiv og dynamisk depresjonsbehandling; Meta-analyser med fokus på temporale aspekter.

Abstract

Denne artikkelen presenterer meta-analyser med fokus på den tidsmessige utviklingen av kognitiv atferds (KAT) og dynamisk terapi mot depresjon. Ved å bruke BDI som utfallsmål og årstall for studie som prediktor, ble meta-regresjonsanalyser utført på grunnlag av effektstørrelser (hedges g) pre/post intervensjon for 98 studier (totalt 2831 pasienter) utført mellom 1977 og 2012. Det ble også utført sammenlikninger mellom behandlingseffekten fra terapi i gruppe og individuelt format, samt mellom dynamisk orientert terapi og KAT. I tillegg ble det kontrollert for øvrige moderatorers (alder, kjønn, studiekvalitet, diagnose, type terapeut og antall sesjoner) innvirkning på behandlingseffekt. Mot prediksjonen om ingen endring som følge av temporal tilhørighet, ble det for helhetlig terapi (alle 98 studiene), samt betingelsene KAT og individuell terapi, funnet en signifikant nedgang i effektstørrelse som følge av tid. For gruppeterapi ble det imidlertid funnet en signifikant bedring i behandlingseffekt med tiden. Mot hypotesen ble det funnet at KAT hadde høyere behandlingseffekt enn dynamisk orientert terapi, mens psykoterapi i det individuelle formatet som predikert viste seg å være bedre enn gruppeterapi. Av øvrige moderatorer ble det funnet at diagnose (mild, moderat, alvorlig eller tilbakevendende depresjon), samt type terapeut (psykolog eller psykologstudent) hadde sammenheng med effektstørrelse. Mulige årsaker til ovenfor nevnte funn blir antydet, og eventuelle implikasjoner diskutert. Nøkkelord: Psykoterapeutisk effektivitet, Tidsmessig utvikling, Kognitiv Atferdsterapi, Gruppeterapi, Individuell terapi.