Behandling av pasienter med temporomandibulær dysfunksjon ved Universitetstannklinikken i Tromsø - Evaluering av kliniske rutiner og behandlingseffekt ved bruk av stabiliseringsskinne

Abstract

Målsetning: Målet var å evaluere om de kliniske rutinene ved UTK ved behandling av TMD samsvarte med retningslinjer i vitenskapelig litteratur. Man ønsket i tillegg å evaluere behandlingseffekt. Studiet var begrenset til de pasientene som har blitt behandlet med stabiliseringsskinne. Materiale og metode: Dette var en retrospektiv studie basert på pasientjournaler før og etter behandling med stabiliseringsskinne. Utvalget var pasienter ved UTK som har mottatt stabiliseringsskinnen på grunn av TMD i perioden 2011-2013. For å samle inn oppfølgingsdata ble det sendt ut et enkelt spørreskjema til pasientene (n=33). Spørreskjemaene var delt inn i 3 deler: Om undersøkelsen, bruk av stabiliseringsskinnen og behandlingseffekt. Resultater: Under studiet ble 33 journaler gjennomgått (25 kvinner og 8 menn, gjennomsnittsalder 40 år). Antallet som hadde fått ICD-10 koden KO7.6 kjeveleddslidelser var 25 pasienter. Av disse 25 pasientene fikk to pasienter diagnosen myofasciell smerte og to pasienter diagnosen diskusproblematikk. I fire journaler ble det registrert TMD (uten ICD-10 koden KO7.6 kjeveleddslidelser eller diagnose) og i fire journaler er det ikke registrert ICD-10 koden KO7.6 kjeveleddslidelser, diagnose eller TMD. Bare 11 av 33 har fått refusjon fra NAV/HELFO. Ved spørsmål om behandlingseffekt oppga 77 % at de opplevde positiv effekt (fra litt til full effekt) og 54 % av pasientene opplevde fra moderat til full effekt ved bruk av stabiliseringsskinnen. Konklusjon: Dokumentasjon av bittfysiologiske funn og diagnosesetting bør utføres i henhold til RDC/TMD som er det internasjonalt mest anerkjente systemet. Studien indikerte også en usikkerhet om hvordan takstene skal brukes i henhold til HELFOs retningslinjer. Av pasientene som har blitt behandlet oppga cirka ¾ at de opplevde bedring ved bruk av stabiliseringsskinne.