Traumekartlegging av Barn og Unge med ADHD i en BUP-Populasjon

Abstract

Mange barn og ungdom i Norge blir utsatt for vold og overgrep. Det foreligger til dels stor diskrepans mellom opplevde og rapporterte traumer innen psykisk helsevesen. Forskning har vist at hvordan behandlere kartlegger for traumehistorikk er avgjørende for hvorvidt pasienten rapporterer traumer. Fokus for denne studien var å undersøke kartleggingsrutiner for traumer i en ADHD-populasjon under utredning og behandling ved en BUP-klinikk. Studien baserer seg på retrospektiv pasientjournalgjennomgang. Utvalget bestod av 24 jenter og 49 gutter (n=73), med et aldersspenn på 4-17 år. Resultatene viser at om lag halvparten av pasientene ble kartlagt for traumehistorikk i behandlingsforløpet. Noen motsvarende forhold ble avdekket: Behandlere benyttet oftest anamnese som kartleggingsmetode, men denne genererte færrest traumerapporteringer fra pasientene. Flest traumetilfeller ble avdekket i samtale mellom pasient og behandler i ordninære behandlingstimer, men en forholdsvis lav andel pasienter ble kartlagt på denne måten. Informasjon om alvorlig sykdom i primærfamilien til pasienten var signifikant assosiert til hvorvidt traumekartlegging ble gjennomført. Funnene tyder på at traumekartleggingen gjennomføres, men ikke i tilstrekkelig grad av alle behandlere. De praktiske implikasjonene av disse funnene drøftes. En sentral anbefaling kan være innføring av tydelige rutiner for hvordan kartlegging av traumer skal gjennomføres ved BUP.