Kronisk nyresvikt i Tromsøundersøkelsens spesialkohorte i Tromsø-4 og Tromsø-5: Prevalens av kronisk nyresykdom i Tromsøundersøkelsen og bevegelser av kroniske nyresykdomsstadier 1-5 i en 7 års oppfølgingsstudie
Permanent link
https://hdl.handle.net/10037/7714Date
2014-06-02Type
Master thesisMastergradsoppgave
Author
Lauknes, StianAbstract
Innledning: Det er estimert at rundt 10 % av landets befolkning har CKD i følge tall basert på datamaterialet i HUNT. Det er per dags dato imidlertid ikke vært utforsket hva prevalensen av kronisk nyresykdom i Tromsøundersøkelsen er. I denne oppgaven vil jeg undersøke hva prevalensen av personer med kronisk nyresvikt er og hva slags stadium de er i gjennom data fra Tromsøundersøkelsens spesialkohorte som deltok i 1994-95 (Tromsø-4) og den senere oppfølgingsstudien av samme individer i 2001-02 (Tromsø-5) og se hvordan personer med CKD1-5 i Tromsø-4 har beveget seg i stadium i Tromsø-5. Oppgaven vil også utforske differanser av variabler mellom populasjonen med CKD og uten CKD.
Materiale og metode: Data er hentet fra 5 674 personer som deltok ved både Tromsø-4 og -5, hvorav 3 306 var kvinner og 2 368 var menn. Alle caser i studien ble ekskludert dersom de i Tromsø-4 eller -5 hadde bakteriuri, eGFR > 200 ml/min/1.73m2 eller manglende verdier for ACR (n=1203) Studiepopulasjonen endte på i alt 4 194 personer, hvorav 2 038 var kvinner og 2 156 var menn. Det ble gjort en sammenlikning av selekterte variabler mellom Tromsø-4 og -5. Studiepopulasjonen ble så inndelt i CKD-stadier etter KDOQI-retningslinjer. Det ble beregnet kjønnsspesifikk prosentvis prevalens for stadier av CKD. Videre ble det undersøkt hvordan personene med CKD beveger seg mellom stadiene fra Tromsø-4 til 7 år senere i Tromsø-5 ved å selektere alle personer som ved Tromsø-4 hadde CKD1-5 (n=86) for så å se hvilket CKD-stadium de hadde i Tromsø-5. Det ble også undersøkt forskjeller av variabler mellom befolkningen med CKD og befolkningen uten CKD i Tromsø-4 og -5.
Konklusjon: Kvinner hadde mindre nedgang i eGFR enn menn (-9.0 mot -10.0 ml/min/1.73m2) i løpet av de syv årene. Prevalensen av CKD1-5 i Tromsø-4 ble beregnet til 2.03 % totalt, mens den i Tromsø-5 var på 5.56 %. Utvalgene for CKD-1,-2, -4 og -5 og progresjon i CKD-stadium var for små til å trekke sikker konklusjon ut fra. Det var ikke statistisk signifikante forskjeller i variabler mellom personer som progredierte i sin CKD og de som ble friske av sin CKD, bortsett fra 5.8 år høyere alder blant de som progredierte i CKD-3 gruppen for kvinner. Personer med CKD i forhold til personer uten CKD, hadde høyere verdier for ACR, fibrinogen, SBT, DBT, alder og HbA1c med p-verdi < 0.001 i både Tromsø-4 og -5. Differanser i gjennomsnittlig eGFR mellom de med og uten CKD i Tromsø-4 var -33.7ml/min/1.73m2 for kvinner og -30.6 ml/min/1.73m2 for menn, mens det for de med og uten CKD i Tromsø-5 var -32.4 ml/min/1.73m2 for kvinner og -34.8 ml/min/1.73m2 for menn med p-verdi < 0.0001. For menn økte differansen i eGFR i Tromsø-5, mens den for kvinner minket
Publisher
UiT Norges arktiske universitetUiT The Arctic University of Norway
Metadata
Show full item recordCollections
Copyright 2014 The Author(s)
The following license file are associated with this item: