Skjerstadmodellen - i pose og sekk? En kvalitativ studie av endringer innenfor det kommunale tjenestetilbudet ti år etter kommunesammenslåingen av Skjerstad og Bodø

Abstract

I denne masteroppgaven beskrives endringer innenfor det kommunale tjenestetilbudet i Skjerstad kommunedel ti år etter sammenslåingen av Skjerstad kommune og Bodø kommune. Kommunesammenslåingen kan best beskrives som en innlemmelse eller byutvidelse med tanke på den store ulikheten i befolkningsmengde. Da de to kommunene ble til Bodø kommune fra og med 1. januar 2005, mistet Skjerstad kommune noe av sin autonomi, i bytte mot at Bodø kommune tok ansvaret for en videreføring av nivået på det kommunale tjenestetilbudet. Skjerstad kommune var på det tidspunktet svært dårlig stilt økonomisk, og det ble vurdert som nødvendig med en sammenslåing med en nabokommune som hadde de økonomiske midlene til nye investeringer, særlig i skolesektoren, som var viktige for opprettholdelsen av tjenestetilbudet. Spørsmålet det søkes svar på i denne masteroppgaven er om Bodø kommune klarte å videreføre det kommunale tjenestetilbudet i sin nye kommunedel på et slikt nivå at befolkningen fortsatt er tilfredse med tjenestene som tilbys. Masteroppgaven er gjennomført som en kvalitativ studie av hvordan kommunalt ansatte og innbyggere i Skjerstad kommunedel opplever og vurderer de kommunale tjenestene ti år etter sammenslåingen med Bodø kommune. Studien undersøker i hvilken grad systemkapasiteten og tilpasningseffektiviteten er ivaretatt, altså i hvilken grad kommunen dekker behovene blant befolkningen. Oppgaven tar også for seg aspekter som tilhørighet og lokaldemokratisk medvirkningsmulighet blant Skjerstads innbyggere i det samme tidsrommet. Gjennom informantene i studien ble det gitt uttrykk for bedre tilgang på fagkompetanse og videreføring av store deler av tjenestetilbudet. Også visse lokaldemokratiske og lokaladministrative funksjoner har blitt ivaretatt, noe som kan skyldes at Skjerstad er relativt godt representert i Bodø kommunes styringsorganer.