Konsekvensene av deling og knusing av enteroformuleringer. Metodeutvikling og evaluering

Abstract

Bakgrunn: Knusing av tabletter viser seg å være et problem i det norske helsevesenet. Dette kan få ulike konsekvenser avhengig av hvilken tablettype det er snakk om. Sykepleiere står for det siste leddet i utlevering av medisiner, og har ansvar for den siste kvalitetssikringen. De har dårligere farmakologisk og legemiddelteknologisk kunnskap enn farmasøyter, og er ikke alltid klar over konsekvensene det kan medføre å knuse en tablett.

Formål: Formålet med denne studien var å kartlegge frigjøringsprofiler av pantoprazol og diklofenak, markedsført som enterotabletter, i ulik bearbeidet tilstand. Det ble testet hele, delte og knuste tabletter. For diklofenak ble det i tillegg undersøkt hvilken innflytelse partikkelstørrelse har på frigjøring. For pantoprazol ble det forsøkt å kvantifisere hvor mye av virkestoffet som ble nedbrutt over tid når tablettene ble delt eller knust.

Metode: Det ble utført in-vitro dissolution tester med padleapparatet. Løsningsmediene som ble brukt var 0,1 M HCl og fosfatbuffer med pH 6,8. Det ble i tillegg utviklet to HPLC-UV-metoder for å analysere de to virkestoffene fra tablettprøvene.

Resultater: Knusing og deling av enterotabletter synes ikke å ha noen stor effekt på frigjøringsprofilen til diklofenak. Dette skyldes diklofenaks dårlige løselighet i 0,1 M HCl. Diklofenak har en direkte cytotoksisk effekt på cellene i mageslimhinnen, og vil derfor kunne påføre lokal skade i magesekken når enterodrasjeringen brytes.

Knusing og deling av enterotabletter synes å ha en stor effekt på frigjøringsprofilen til pantoprazol. Ved knusing og deling av enterotablettene vil nærmest all pantoprazol nedbrytes etter to timer i 0,1 M HCl. Det er derfor svært viktig at disse tablettene svelges hele.