Ny inntektsstandard – ny tidfesting? En sammenligning av IFRS 15 og gjeldende internasjonale inntektsstandarder

Abstract

I 2002 startet IASB og FASB et prosjekt med formål å etablere et felles internasjonalt regnskapsspråk. IFRS 15 Revenue from Contracts with Customers er del av dette harmoniseringsprosjektet. Standarden presenterer et omfangsrikt regelsett for regnskapsmessig behandling av inntekt fra kundekontrakter. Nåværende inntektsstandarder innen IFRS er kritisert for ikke å gi tilstrekkelig informasjon om innregning av inntekt. En konsekvens av dette er at like transaksjoner er ført på ulike måter. Regnskap gir dermed ikke korrekte og sammenlignbare bilder av virksomheters aktiviteter. Dette skaper utfordringer for regnskapsbrukere som ønsker å analysere og forstå virksomheters inntjening.

Kontrollbegrepet står sentralt i IFRS 15. Standarden skiller ikke på innregningskriteriene for varer, tjenester og anleggskontrakter, slik nåværende standarder gjør. I stedet er utgangspunktet en vurdering av hvorvidt kontroll over de solgte varene eller tjenestene, eller kontroll over kontraktarbeidet fra en anleggskontrakt, anses overført til kunde på ett spesifikt tidspunkt eller over tid. Standarden lister opp ulike kriterier og indikasjoner på kontrolloverføring. Formålet med denne oppgaven er å kartlegge eventuelle konsekvenser IFRS 15 vil få for tidfestingen av inntekt. Avhandlingen sammenligner IFRS 15 med nåværende inntektsstandarder. På bakgrunn av dette er problemstillingen definert som følger:

«Ny inntektsstandard – ny tidfesting?»

Oppgaven har en teoretisk tilnærming. Utgangspunktet for drøftelsen er innregningskriteriene etter nåværende og fremtidig inntektsstandard. Kriteriene for tidfesting av inntekt i de relevante standardene, tolkes opp mot utvalgte kundekontrakter for henholdsvis varesalg, en tilvirkningskontrakt og en tjenestekontrakt. Gjennom dette søker avhandlingen å besvare den overordnede problemstillingen.

Resultatene i avhandlingen viser at konsekvensene ved implementering av IFRS 15 for oppgavens utvalgte typetilfeller vil være minimale for tidfesting av inntekt. Imidlertid tilfører standarden konkretiseringer. Dette kan på sikt gjøre arbeidet enklere for regnskapsprodusent.

For varesalg er det i avhandlingen ikke avdekket endringer. For tilvirkningskontrakter avhenger tidfestingen av inntekt av vilkårene for kontrolloverføring i den aktuelle kontrakten. Det kan for enkelte typer langsiktige tilvirkningskontrakter være nødvendig med tilpasninger av kontraktinnholdet. Løpende innregning av kontraktinntekt fordrer at kunden overtar fordeler fra eller kontroll over kontraktarbeidet etter hvert som det utføres, eller at kontraktarbeidet ikke har noen alternativ anvendelse for entreprenør. For tjenestekontrakter kan kontrolloverføringen være vanskelig å identifisere. Dette da det ikke eksisterer et fysisk objekt. Kriteriene for tidfesting av inntekt fra tjenestekontrakter etter IFRS 15, tolkes imidlertid å gi samme resultat som etter dagens praksis.

IFRS 15 medfører endringer tilknyttet andre aspekter enn tidfesting, og stiller krav til tilleggsopplysninger som kan få konsekvenser for virksomheters rutiner og systemer. Det antas derfor at implementering av standarden krever betydelige ressurser. Avhandlingen understøtter fagpersoners anbefalinger om å tidlig ta standarden i bruk. Dette for å øke forståelsen for innholdet og omfanget av den nye standarden, samt muligheten det gir for å i god tid kartlegge hvilke rutinemessige endringer som vil være nødvendig.