Årsregnskapets informasjonskvalitet i små aksjeselskaper: gjør ekstern kompetanse og kontroll en forskjell?

Abstract

I Norge kan en person alene eie og lede et aksjeselskap, ved at han eller hun utgjør hele generalforsamlingen, styret og daglig leder (heretter kalt enpersonsselskap). Formålet med oppgaven er å finne ut hvorvidt eksterne personer i forhold til en slik eneeier og -leder vil kunne bidra med kompetanse og kontroll slik at årsregnskapets informasjonskvalitet blir bedre. Disse eksterne personene kan være revisor, ekstern regnskapsfører eller eksterne personer innad i foretakets ledelse. Oppgavens problemstilling er:

”Hvilken betydning har bruk av ekstern kompetanse og kontroll for årsregnskapets informasjonskvalitet i små aksjeselskaper?”

Oppgaven definerer årsregnskapets informasjonskvalitet som ”i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller informasjonskravene til årsregnskapet som er gitt i regnskapsloven.” For å undersøke nivå av informasjonskvalitet ble det utarbeidet et måleinstrument bestående av 25 sjekkpunkter med tilhørende poengskala på 0- 0,5 – 1 poeng for hvert punkt.

Undersøkelsen ble gjennomført ved å måle årsregnskapets informasjonskvalitet til 80 små nyetablerte aksjeselskaper i Troms for regnskapsåret 2013. Deretter ble det utført sammenligninger for å finne ut om ekstern kompetanse og kontroll bidro til bedre informasjonskvalitet. Først sammenlignet vi informasjonskvaliteten til foretak med og uten regnskapsfører og/eller revisor. Vi sammenlignet deretter informasjonskvalitet for å finne ut hvilken type hjelp som er best; revisor, regnskapsfører eller begge deler? Til slutt gjorde vi en rekke sammenligner med hensyn på foretakenes ledelsesmessige karakteristikker for å finne ut om eksterne personer innad i foretakets ledelse førte til bedre informasjonskvalitet. Vi testet om gjennomsnittene av informasjonskvalitet er statistisk forskjellige ved hjelp av t-test i Microsoft Excel.

Resultatene fra undersøkelsen indikerer at bruk av regnskapsfører og/eller revisor bidrar til bedre informasjonskvalitet. Revisor bidrar tilsynelatende til best kvalitet på årsberetningen. For øvrig kan vi ikke dra konklusjoner om hvilken type hjelp som er best.

Funnene fra undersøkelsen gir ikke klare indikasjoner på hvorvidt eksterne i foretakets ledelse fører til bedre eller verre informasjonskvalitet. Foretakene som hadde andre medlemmer i styret enn aksjeeiere fikk noe høyere informasjonskvalitet, men en t-test påviste at forskjellen ikke var statistisk signifikant. Samtidig hadde selskap med flere styremedlemmer, der styreleder og daglig leder ikke var samme person og som ikke var enpersonsselskap lavere informasjonskvalitet, noe som var i strid med våre forventninger. Også her var forskjellene så små at de heller ikke var statistisk signifikant. Derfor kan vi ikke kan dra sikre konklusjoner om eksterne i ledelsen øker eller svekker informasjonskvalitet.

Resultatene gir dermed delvis klare og uklare svar på problemstillingen. Det som kommer tydeligst frem er at ekstern kompetanse og kontroll i form av revisor og/eller regnskapsfører bidrar til høyere informasjonskvalitet. Svaret er ikke like åpenbart når det kommer til ekstern kompetanse og kontroll i selskapets ledelse. Vår undersøkelse kan indikere at eksterne i ledelsen ikke har tilført selskapene bedre informasjonskvalitet i årsregnskapet.

Nøkkelord: Årsregnskap, informasjonskvalitet, informasjonskrav, rapportering, årsberetning, noter, små foretak, revisor, ekstern regnskapsfører, aksjeselskaper.