Fra dokument til klasserom. En kvalitativ studie av implementeringen av reformideen «Vurdering for læring» i den videregående skolen i Rogaland

Abstract

Denne studien omhandler innføring av reformideen Vurdering for læring som er en del av reformen Kunnskapsløftet som ble innført for grunn- og videregående opplæring i 2006. Vurdering for læring (VFL) er et uttrykk for den nye oppfølgingskulturen når det gjelder vurdering som ble forskriftsfestet av opplæringsloven i 2009. Den nye oppfølgingskulturen vektlegger formativ vurdering, det vil si vurdering underveis i opplæringen. Den nye forskriften understreker elevenes rett til å få vite hva som forventes av dem, å få tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og å få råd om hvordan de skal forbedre seg. Samtidig har de krav på være involvert i eget læringsarbeid når det gjelder vurdering. Synet på at norsk opplæring har behov for en bedre oppfølgingskultur er forankret i både forskning og teori. Ved implementering av den nye forskriftene er det også satt i gang en statlig initiert satsing fra Utdanningsdirektoratet med navnet Vurdering for læring igangsatt puljevis i tidsrommet 2010-2014, senere forlenget til 2017, hvor det blir lagt føringer på at arbeidet skal foregå i lærende nettverk. Videregående skoler er i pulje 2 i denne satsingen og denne studien er av praktiske grunner avgrenset til videregående opplæring og utvalget er fra Rogaland. Problemstillingen omhandler hvordan det går med reformideer når de skal omsettes til praktisk bruk og hvordan dette påvirker den pedagogiske praksis i klasserommet. Med Vurdering for læring menes all vurdering som gis underveis i opplæringen og bidrar til å fremme læring.

Studien har avdekket at kjerneaktivitetene, eller lærernes endring av praksis innen læring og vurdering, i stor grad er endret i tråd med intensjonene i Vurdering for læring. En del ting gjenstår, men innen området tilbakemelding og en mer systematisk oppfølgingskultur er arbeidet kommet ganske langt. Lærende nettverk har hatt nytte som implementeringstiltak men får ikke full effekt på grunn av manglende ledelsesinvolvering og spredning innad på skolene. Hvilke faktorer som påvirker hvor langt de enkelte skoler er kommet er i stor grad påvirket av skolens implementeringsstrategi og ledelsesinvolvering i utviklingsarbeidet. Ved reformens inntreden forelå det ingen klar strategi fra myndighetenes side og dette hadde stor betydning med tanke på at implementeringsprosessen for de ulike skoler og skoleeiere kom sent i gang.